Treningsmotivasjon og sånn...

Etter Gøteborg har motivasjonen min falt. Rett etterpå var jeg ved veldig godt mot, så kjente jeg mer og mer på leggene som ikke var som de skulle. Jeg påla meg selv en ny løpepause og masse styrketrening. Og nå har jeg ikke lyst til å trene i det hele tatt... Blæh! Enda godt Berlin fortsatt er maaange måneder unna.

Men jeg gjør det likevel. Trener altså. Trener styrke på stuegulvet, og tenker på hvordan jeg skal få gjort noe kondisjonstrening. Meldte meg ut av treningssenteret tidligere i vår, så alternativene er ikke så mange om jeg ikke skal inn der igjen. Om en liten stund, når leggene er fine og sterke igjen, skal jeg sprette fra stein til stein, og rot til rot på myke skogsstier. Det blir bra!

Og så hjelper det på humøret og motivasjonen å kjøpe seg noe nytt! Godtepose for voksne :-)

Ojoj, mon tro hva som er oppi her?!?

Det ser lovende ut...

Fiiine lilla sko!

Gøteborgsvarvet 2012

Lørdag morgen var preget av nervøsitet og ubesluttsomhet i forhold til næringsinntak, hvor mye klær som skulle på, hvordan chipen kunne sitte* og generelt hvordan det skulle være å sette av gårde på prosjekt halvmaraton, mitt første halvmaraton noensinne, i verdens største halvmaraton med 62 000 påmeldte løpere.

Været på løpsdagen var vanskelig å forholde seg til, selv om det var akkurat som meldt. Det blåste og var overskyet fra morgenen av og det var rett og slett ganske surt ute. Jeg hadde på meg knekort løpetighs med skiovertrekksbukse, t-skjorte, fleece og regnjakke før start, og frøys. Skulle jeg virkelig løpe i knekort og t-skjorte? Da sola brøyt fram og skyene nesten var blåst bort en halvtime før start bestemte jeg meg endelig. Og var veldig fornøyd med valget av knekort, løse kompresjonslegger og tynn t-skjorte.

Etter å ha trippet rundt på området i noe som virket som en evighet og sendt den ene medløperen etter den andre av gårde til sine startpuljer, begynte det endelig å nærme seg min tur. Etter en siste dotur, fant jeg pulje 19, stilte meg opp og drakk noen siste slurker med vann. Så begynte pulja å bevege seg framover. Det førte til sommerfuglinvasjon i magen!

I det starten gikk var det tett med folk og den første kilometeren var preget av køløping. Jeg hadde bestemt meg for å ikke stresse med å løpe slalom mellom andre løpere, eller løpe opp og ned på fortauskanter for å komme forbi, og det holdt jeg meg til. Den første kilometeren gikk derfor ganske sakte, etter noen hundre meter ble det til og med helt stopp. Shit happens, tenkte jeg, og konsentrerte meg om å være glad og fornøyd med å være i gang.

Det var utrolig mange entusiastiske folk langs løypa, noe som gjorde at det ble ekstra gøy å løpe. Det sammen med alle bandene langs løypa (inkludert de mange trekkspillende gamle gubbene) skal ha sin del av æren for at dette var en veldig fin opplevelse. Liv langs løypa er gull verd! 

Den gode følelsen holdt seg fram til ca 9 km. Da hadde jeg bestemt meg for å prøve en slurk med sportsdrikke. Passe på energinivået og sånt, ikke sant. Jeg tok to bittesmå slurker (smakte pyton) og skylte det ned med to små slurker vann. Det førte til at jeg fikk hold... Det var rett og slett jævlig vondt hele veien mellom 9 og 12 km. Da kom jeg til neste vannstasjon, drakk to nye slurker med vann, og *poff* borte med smerten. Skal aldri aldri aldri noen gang mer drikke ukjente ting underveis i et løp! Det er tydeligvis kun vann som gjelder.

Deretter gikk alt fint fram til like før 17 km. Der går hovedgata i sentrum slakt oppover i nesten to kilometer. Det førte til tunnelsyn og kjemping mot vonde tanker. Det var også blitt varmt, den skandinaviske vårsola kan virkelig gjøre seg gjeldende den også. Heldigvis var det svamper rett etter drikkestasjonen på 17 km. Det var deilig å skvise en våt og kald svamp over hodet. Det fikk meg også til å bli i stand til å vide ut blikket litt, og nyte litt mer av hvordan Gøteborg ser ut en herlig og folksom vårdag i mai.

Effekten av svampen varte ikke så lenge, og de siste tre kilometerne ble harde. Men sånn skal det vel være, har man ikke vondt på slutten av et løp har man ikke tatt i hardt nok! :) I den siste bakken kjente jeg at jeg var kjempekvalm, og innså at jeg ikke hadde krefter til noen spurt, i alle fall ikke uten å virkelig måtte rope på elgen i etterkant. Likevel, jeg beit tenna sammen holdt tempoet oppe. Jeg var derfor utrolig letta da jeg endelig så stadioen der målgang var.

Følelsen da jeg krysset mållinjen var helt utrolig, og mye sterkere enn jeg hadde forestilt meg. Litt svimmel, og med tårer i øynene ble jeg gående mot chipinnlevering, medalje-, banan- og Kex-utlevering med verdens største glis påklistra. Det var verd alle vonde tanker siste delen av løpet!
 

Fine medaljen!

Og tida? Den offisielle ble 1:57:59.

Fornøyd!

* Fasiten er: Chipen trenger ikke sitte i det grusomme borrelåsbåndet som fulgte med startnummeret. Det går fint an å sette den i lissene på skoene. Tusen takk til nordmannen vi møtte på båten som satte oss på tanken! Jeg er sikker på at jeg ville fått blødende gnagsår av borrelåsen etter 21 km.

Gøteborg neste!

Folkefest!

Da er siste løpetrening før Gøteborgsvarvet på lørdag unnagjort. Nå kan jeg ikke gjøre annet enn å cruise inn og hente belønningen for alt jeg har lagt ned i høst, vinter og vår. Pluss i boka for at det er meldt perfekt løpevær!

Kan ikke klage på dette! Værvarsel for Gøteborg hentet fra yr.no

Treningscamp fikk æren av å stå for siste finpuss. På grunn av Holmekollstafetten og Gøteborgsvarvet på lørdag ble det kjørt 9 enkle runder, og en siste spurtrunde, oppdelt i fire bolker. Dette er akkurat samme oppladning som før Sentrumsløpet. Hvorfor endre en suksessoppskrift?

Likevel, selv om dette skulle være en lett økt, var jeg så sliten at jeg holdt på å spy etter 7 intervaller. Fikk presset meg gjennom de to siste også, og jammen meg så fikk jeg satt opp tempoet da vi etter en ganske så lang pause skulle spurte 4 100-metere også. Klapp på min egen skulder for gjennomføringsevnen i dag. Likevel litt usikker på hvor lurt det var å ta seg såpass ut i dag (og litt i stuss over hvorfor jeg ikke er i bedre form). Men men, det er to hele hviledager igjen før den store dagen!

Bevis på hvor hardt det var i dag! Får hentet meg stadig mindre inn i pausene, men kommer også stadig høyere i puls for hver intervall. Spurtene på slutten er så korte at jeg ikke rekker å komme ordentlig opp i puls, og de føltes heller ikke så altfor ille.

Det opprinnelige målet for min halvmaratondebut var å komme seg inn under 2 timer. Men så har jeg funnet en løpskalkulator og den har satt griller i hodet på meg. I følge McMillan Running Calculator skal jeg kunne være god for 1:53:00 på halvmaraton, basert på mitt beste resultat på 10 km (som jo var Sentrumsløpet med alle sine bakker og og...). Taktikken er derfor endret, og er nå å ligge på 5:30 per kilometer. Holder jeg den farten jevnt kommer jeg i mål på 1:55:30. Men dette forutsetter at jeg kjenner at jeg har en fin dag, og at beina er lette og fine på lørdag. Endelig beslutning tas ved start på lørdag.

Sånn bortsett fra løpstaktikken har også hotell ordnet seg nå i siste liten, bussbilletter er bestilt og betalt, kart over byen og startnummerutdeling er printet ut, pakkelisten er skrevet og sommerfuglene har meldt sin ankomst.

Det betyr vel bare at jeg er klar?!?

Aua i leggen

I dag er det natt i til 1. mai. Men i stedet for "oha hele natten" er det "aua i leggen" for meg. Ikke noe alvorlig tror jeg, men dette har jeg kjent på før, og om jeg overser de første tegnene vet jeg at det kan bli veldig vondt.

Derfor ble det ellipseøkt på meg i dag, men ikke pga ryggen denne gangen. Den er (kryss i taket) fin igjen! Ellipsa var like dum som sist jeg møtte den, eller dvs den var litt dummere, for jeg opparbeidet meg jo tross alt litt ellipsemuskler sist jeg holdt på. I dag holdt jeg på å dævve etter 20 minutter med samme motstand enn det jeg hadde på "langturene" mine før påske. Herlig!

Nå skal jeg holde meg på grus og stier fram til lørdag om litt under to uker. Jeg SKAL ikke kjenne noen ting som helst i leggen i morgen, dagen etter der, eller noen av de andre dagene fram mot Gøteborg. Basta!

Joda

I går:

I dag:

Fornøyd? Ikke fornøyd?

50:47

Fornøyd:

• Ny personlig rekord, forbedring med over fem og et halvt minutt
• Jeg ser et rent 50-tall først i sluttiden
• Jeg startet rolig og lot meg ikke rive med i starten
• Jeg plukket rygger jevnt og trutt gjennom hele løpet
• Jeg ga aldri opp underveis
• "Lette fine ben" funket som bare rakkern siste halvdelen av løpet
• Jeg har vært utslitt av helt andre grunner enn trening hele uken i forkant, og stilte til start med en ikke restituert kropp

Ikke fornøyd:

• Det står ikke 49:xx i sluttida
• Jeg var ikke så sliten at jeg holdt på å dø noen gang underveis, så da har jeg vel egentlig ikke tatt i hardt nok

Fornøyd (etter å ha studert ikke fornøyd-lista):

• Jeg måtte ned i fosterstilling på kjøkkengulvet etter hjemkomst, så litt slitsomt var det visst likevel

Konklusjon:
Ok da, så er jeg vel strengt tatt ganske fornøyd. Det er tross alt en ganske god tid, plass nummer 126 av over 500 i min klasse, og det er et utgangspunkt for mer systematisk jobbing. Neste mål blir å komme under 50 minutter før 2012 er over.

Løpedagen startet med barneløpet i dag. Stor og liten ventet spent på t-banen på vei ned til byen for å hente startnummer. I strålende solskinn!

To par spente joggesko

Etter litt stress med å få tak i kontanter, fikk vi meldt oss på barneløpet. En liten jente var utrolig forventningsfull da hun så nummerlappen og skjønte at hun kom til å få medalje når hun kom i mål.

Selve løpet (600 m) var visst veldig moro, og særlig haren/kaninen som løp foran. Løpet var akkurat passe langt for en som ikke akkurat kan sies å ha trent voldsomt i forkant. Stor stas var det selvsagt også å få medaljen, diplomet og bolla etterpå. :-) Barneløpet kan anbefales for andre småtroll som gjerne vil gjøre det samme som foreldrene. Det er bare gøy!

Etter at barneløpet var overstått ruslet vi litt rundt i byen, før barna plutselig hadde fått nok av byliv og store folkemengder og dro hjemover igjen.

Alene igjen i byen gikk jeg for å møte Treningcampgjengen som skulle møtes før løpet. Etter en liten seanse med lykkeønskninger for dagen, gikk jeg av sted for å rekke å gå på do før løpet. Det skulle vise seg å være ganske smart å beregne god tid. Må si jeg synes det var i overkant få toaletter tilgjengelig ved startområdet. Under Oslo Maraton mener jeg at det må ha vært minst 3-4 ganger så mange toaletter, uten at det 3-4 ganger så mange folk. Mye stress kunne vært unngått med litt bedre kapasitet her.

Da jeg endelig var ferdig med dobesøket, var det på tide å stille seg opp i pulja. Fikk plassert meg rett bak tauet i pulje fire, pulja med estimert sluttid på 50-60 min. Det skulle vise seg å være smart. Med nærmere 10 000 løpere på plass blir det litt trengsel ved starten. Men ved å stå nesten først i pulja fikk vi vel om lag hundre meter fri ferdsel før vi tok igjen slutten av forrige pulje. Og det var tilstrekkelig til at det var godt med plass i starten.

Dagens løype

 Da starten gikk fløy folk av gårde. Jeg så mest med forundring på folk som ikke så ut som de hadde de største forutsetningene for å løpe langt og fort, beinfly opp Slottsbakken. En dame gikk allerede halvveis opp mot Slottet.

For min egen del tok jeg det veldig rolig i starten. Jeg visste at bakken opp til toppen var lang, og fra bare litt bak Slottet sluttet folk å løpe forbi meg. Derfra, og resten av løpet følte jeg at jeg tok igjen flere enn det var andre som løp forbi meg. God følelse. 

Selve løpet har jeg ikke så innmari mye minner fra. Husker en mann kledd i en heldekkende (virkelig, foran ansiktet også) knallblå kondomdrakt sånn ca i Frognerparken. Bakkene opp til Frognerparken var ikke så fæle som jeg trodde på forhånd, men jeg ble tatt litt på senga av opptil flere andre bakker. Særlig bakken på sjøsiden av Stortinget var ganske fæl. Men da visste jeg samtidig at det var under tre km igjen til mål.

Drikkestasjonen funket dårlig for oss som kom litt lenger bak. Da jeg kom dit var jeg veldig tørst, men det var ingen kopper med drikke i tilgjengelig. De stakkars funksjonærene jobbet livet av seg, men jeg stod stille i opp mot 10 sekunder før jeg fikk meg en kopp. Det føltes kjipt.

Publikum var ikke så veldig mye å skryte av heller, dessverre. Selv om det tidvis var veldig mange av dem, var de helt stille. Det hadde vært fint med litt mer oppbakking underveis. Unntakene er noen med-treningscampere som ropte høyt og tydelig underveis. Takk for god støtte!

Jeg jobbet godt med beina gjennom hele løpet. De protesterte litt på tempoet, men mitt mantra "lette fine ben" funket godt da det begynte å røyne på. Som flere andre også har påpekt skjønte jeg etterhvert at kilometeranvisningene ikke var riktig plassert, de kom jo altfor fort fra 4 km og ut! Jeg satsa på at løypa faktisk var kontrollmålt til 10 km, og bestemte meg for å stole på klokka for kilometeranvisningene jeg trengte. Likevel, da den store blå søylen det stod Asics på dukket opp på toppen av Karl Johan var det fristende å tenke at det var målet. Ble litt skuffa da jeg skjønte at det var flere hundre meter igjen til mål etter den.

Dagens puls. Jevt og trutt oppover de siste kilometerne.

 På oppløpet hadde jeg ikke mer igjen å gi. Der føyk det forbi en hel del, men det var utrolig godt å være ferdig. Glemte nesten å få medaljen min, var helt ubeskrivelig tørst, og gikk rett inn i noe som virket som en eviglang vannkø. Etter å ha fått vann, fant jeg igjen treningscamperne, så at alle hadde medaljer, og gikk for å få meg min egen. Medalje må man jo ha.

Vel hjemme igjen, etter å ha spist middag, fikk jeg et akutt anfall av et eller annet, og jeg gikk ned for full telling på kjøkkengulvet. Sliten og kvalm. Tar det som et tegn på at jeg faktisk tok meg ut i dag.

Kort oppsummert:
En dokø fra h***. Et litt uengasjert publikum. Strålende solskinn. Og en veldig fin løpsopplevelse, selv om det gjorde vondt underveis!

Siste løpetrening før Sentrumsløpet

Det var en fin økt med Treningscamp i dag. Siri var opptatt av at alle som skal løpe Sentrumsløpet skulle få en best mulig oppladning. Derfor ble det færre runder enn forrige uke, bare ni enkle, men med oppfordring til høyere fart. Og for å toppe det hele, avsluttet vi med fire korte sprinter. Helt herlig! Det er jo egentlig sprinter jeg er. Jeg bare lurer meg selv til å tro at jeg nå liker å løpe langt.

Rundt og rundt, rundt og rundt...

Tallenes tale er i alle fall klar: Noenlunde jevn fart på alle intervallene, men jeg kom litt for høyt i puls på den første intervallen etter oppvarminga. Det merket jeg veldig godt, og jeg kjente at beina var veldig tunge etter siste ukes strabaser. Det har nemlig blitt mange lange turer i det siste!

Forrige helg fikk jeg en tur på nesten 18 km som jeg har beskrevet nærmere tidligere. Og nå på lørdag kom jeg meg over 2 mil for aller første gang! På rett i underkant av to timer, i bakkete terreng og uten å slite noe særlig. :-)

Det er slettes ikke dumt med tanke på halvmaraton som lurer bare to og en halv uke unna, der målet primært er å komme seg under to timer. Med tanke på alle bakkene jeg løp (høydeforskjell på over 500 m), burde det gå glatt. I alle fall om jeg har dagen og har fått hvilt og sovet nok og spist bra i forkant av løpet. Kanskje til og med målet skal revurderes?!?

Men først er altså Sentrumsløpet. Der er målet å komme seg så langt ned mot 50 min som mulig. Jeg er litt usikker på hvor hardt jeg tør å åpne, og hvor godt jeg kommer til å klare å stå distansen ut. Bør jeg varme opp? Starte forsiktig opp bakkene til parken, før jeg gønner på derfra og hele veien til mål? Og hva med den siste bakken opp Karl Johan? Kommer jeg til å spy på toppen av den? Store spørsmål er det i alle fall som surrer rundt i hodet mitt om dagen.

Helt sikkert er det at nå skal jeg aktivt hvile meg i form til lørdag, og holde meg unna all form for (hard) trening for beina fram til da.

Tvi tvi, og lykke til alle dere som skal løpe til helgen!

Grete

Jeg følger Grete Waitz' program for å komme under 4 timer. Da antar jeg at jeg i alle fall kommer meg under 4,5 timer i Berlin. Det blir bra.

Og bra er det også underveis! I dag stod det 8-10 km med 5x30 sek med "frisk løping" den siste kilometeren.

Det er dette med å bygge stein for stein. I mars i fjor kom jeg meg knapt opp en trapp uten å få hosteanfall. I dag koste jeg meg i komfortsona i 10 km/t i 9 km før jeg skrudde opp tempoet til 15 km/t fem ganger.

Deilig!

Langtur :-)

Endelig! Over 17 km. Og ja, jeg er sår under beina og kjenner at jeg har brukt noen deler av kroppen som ikke er vant til å brukes på denne måten, men det er bare vondt-godt. Deilig måte å starte helga på!

Klokka streika (var visst tom for strøm enda jeg tok den rett ut av laderen før jeg dro hjemmefra), så jeg fikk ikke målt puls og sånt underveis, og fikk da heller ikke noe kart da jeg var ferdig. Jeg måtte altså kun løpe på følelse, men følelsen var god hele veien. :-) Sola skinte innimellom, og det var perfekt løpetemperatur og tørt og fint langs med veiene.

Fasiten da jeg kom hjem var at det ble 17,7 km på en time og tre kvarter. Det tilsvarer 5:55 per kilometer i gjennomsnitt. Og da var jeg ikke veldig sliten en eneste gang underveis (selv om når sant skal sies inneholdt dagens tur en god porson nedoverbakker og var ganske flat forøvrig). Det lover godt for halvmaratondebuten om noen stakkars få uker, kanskje jeg faktisk kan klare det under to timer! Det hadde vært gøy!

Det beste med dagens trening

Var definitivt kaffekoppen ute i sola etterpå!

God påske!

Løpeintervaller

Ja, det er noe ganske annet enn ellipseintervaller! Det var tungt tungt tungt, men likevel innmari herlig i dag.  

Oppvarming i 10 minutter, før jeg kjørte hardt i 4x4 minutter. Det er en forferdelig form for intervaller egentlig, og jeg håper det er så effektivt som "de" skal ha det til. Effektivt for både å komme seg både i form og tilbake i løpeform. Jeg var i følge klokka mi oppe i 192 i puls de siste sekundene på den siste intervallen. Med en makspuls på 194 var det ikke rart jeg trodde jeg skulle omkomme et lite øyeblikk. Men det som er så genialt er at det er over ganske så kjapt. Vondt, men kjapt overstått.

Etterpå kjørte jeg på med styrketrening, og fikk dermed slått to fluer i en smekk. Både kondistreninga som egentlig skulle skjedd i går, men som måtte utgå på grunn av hverdagskaos,  og dagens planlagte styrketrening ble altså gjennomført i en lang økt. Jeg kjørte ikke noe styrke for beina, for de var ganske møre fra løpinga, men alt fra hoftene og opp fikk gjennomgå.

Med to løpeøkter på tre dager sier jeg takk for løpingen en liten stund, og tar neste kondistrening på ellipsemaskina igjen. Bare for å være på den sikre siden, både i forhold til ryggen og ikke minst beina. De må jo også venne seg til belastningen igjen. Men jeg håper på å få til en rolig joggetur mot slutten av uka igjen. Og håper at det er sant at det er de første turene som er fæle etter en løpepause, men så lenge formen ikke har forfalt for mye i pausen så går det ganske kjapt å få godfølelsen med joggeskoene på igjen.

Søndagstur

Da var det endelig tur for den annonserte langturen denne uken. I forkant var jeg spent på formen, på ryggen og på hvordan det egentlig er å løpe langt på paddeflat asfalt.

Jeg løp sammen med en gjeng fra Treningscamp i dag. Løypa i dag startet på Skøyen stasjon, og gikk til Sandvika hvor de fleste skulle snu og løpe tilbake igjen. Nesten 10 km hver vei. 

Og svaret, ja det er at det å løpe på asfalt er noe ganske annet enn å dille på ellipsemaskina! Det var ganske så tydelig at beina nesten ikke har jogget eller løpt på nesten to måneder. Ryggen begynte også og kjennes, uten at det gjorde vondt, etter ca ni km, og da vi kom fram til Sandvika skjønte jeg at det var nok med ca 10 km i dag. Først var det litt skuffende, men etterhvert slo jeg meg til ro med at det var sånn det måtte være på den første turen på lenge. Men jeg tror ikke det skal ta mange turene før jeg er tilbake i løpeform. Formen er der, og det er godt å kjenne!

Etter turen bar det rett på jobb, før jeg endelig kunne ta helg. Heldige meg kom hjem til laksemiddag og nybakt banankake. Alle burde ha en banankakebaker som står klar med en passe lunken kake når man kommer hjem fra en anstrengende dag!

Banankake!

Planen for april er nå at jeg skal ha betraktelig flere kilometer med joggesko på enn jeg fikk til i mars, og at det aller meste av disse skal foregå i skog og mark. Jeg er i alle fall godt på vei med kilometerne, med dagens økt i beina mangler jeg vel noe sånt som 400 meter før jeg slår marstotalen.

*********
Oppdatert med kart over løypa etter spørsmål om hvor vi løp. Jeg trodde vi stort sett var lenger unna E18 enn det vi var. Men så fulgte jeg ikke så godt med heller, skravla gikk og jeg fulgte stort sett etter ryggen foran.

Intervallonsdag

Onsdag er intervalldag. Og selv om det er lenge siden jeg har vært med på Treningscamp sine onsdagstreninger nå, er det fortsatt intervaller på onsdager som gjelder.

I går var jeg skikkelig daff før treninga. Egentlig hele dagen om jeg tenker meg om. Takket være diverse inspirasjonsblogger rundt omkring, samt skoprodusenter som skal sikre seg slitasje på skoene og dermed mersalg, ble "just do it" utslagsgivende for at jeg kom meg på trening på intervallonsdag. Jeg gav meg selv lov å gi meg etter 10 min oppvarming, men ikke før jeg hadde prøvd.

På vei til treningssenteret tenkte jeg at 4x4min med oppvarming og nedtrapping var passelig, formen tatt i betraktning. Etter fem minutter med oppvarming på ellipsemaskinen lekte jeg med tanken på flere intervaller, og etter at de ti minuttene med oppvarming var ferdige hadde jeg bestemt meg for 6x4 minutter med høyere belastning og raskere fart. Rart hva man kan få av gode ideer med litt høy puls. ;-)

Pulsen sier vel egentlig sitt. Det var tungt å komme i gang, men etter den første intervallen fikk jeg presset på tilstrekkelig gjennom de fire minuttene.

Mellom nummer to og tre mistet jeg plutselig ipoden i bakken og måtte stoppe hele ellipsemaskina. Var nok et syn der jeg slåss med fektende "staver" for å få dem til å stoppe før jeg ødela ipoden totalt. Fikk heldigvis fisket den opp før den ble knust.

Om jeg skal få si det selv, er 50 minutter med tidvis høy puls godt kjempa på en dag da jeg hadde mest lyst til å gjemme meg på sofaen!

Nå gleder jeg meg bare til løpelangturen på lørdag. Det skal gå rolig og være en god opplevelse hele veien. Satser på solskinn! :-)

I gang igjen!

Og denne gangen helt på ordentlig! :-)

Har fått klarsignal fra fysio til å løpe så mye jeg vil, så lenge det ikke gjør noe vondt under eller etterpå. Helst skal jeg benytte mykere underlag enn asfalt, men gode sko gjør at jeg kan løpe litt på asfalten også. Så da er det bare å starte igjen, og passe på at ikke økningen i antall løpte kilometer går for fort. For det er faktisk blitt litt lenge siden sist jeg løp jevnlig nå.

Derfor startet jeg denne uken med den sedvanlige økta på ellipsemaskin: 60 min der fokus er på å øke pulsen jevt og trutt hele veien. Økte belastning og frekvens i 15 min intervaller. Det var TUNGT de siste 15 min, men utrolig deilig etterpå.

Pulsen kom ganske høyt på slutten der gitt :-)

Siden pulsen gikk ned ganske fort og beina ikke kjentes helt daue, gikk jeg for 10 min på tredemølla i etterkant. Det var også deilig! Veldig godt å kjenne at jeg ikke helt hadde glemt hvordan det er å løpe.

Nå er planen for resten av uka at jeg skal ha en intervalløkt på ellipsemaskina, en rolig langtur langs en relativt flat vei, helst grus, og to styrketreninger.

Jeg elsker ellipsemaskinen, jeg elsker ellipsemaskinen, jeg elsker ellipsemaskinen. ;-)

Med en spennende bok på øret er det i alle fall nesten sant!

Museskritt er en viktig del av prosessen med å skynde seg langsomt. Å lære seg å like det man egentlig ikke synes er noe særlig gøy er også ganske viktig.

Substitutt

Dagens langtur på ellipsemaskina har gjort meg oppmerksom på to ting:

1. Jeg er faktisk i ganske god form.
2. En ellipsemaskinøkt som varer i over halvannen time går ganske fort unna når man har en spennende bok på øret.

Altså en relativt god treningsøkt, selv om den utelukkende ble utført for å opprettholde formen for å klare å gjøre morsommere ting.

Hvis fysioen er enig skal jeg løpe mer til uka. :-) Forhåpentligvis blir vi enige om at to løpeturer er fint. Og så håper jeg at ryggen holder seg fin. Det burde den forøvrig, med all den styrketreningen jeg legger ned om dagen.

Herlig løpetur!

Første løpetur på nesten en måned. Sola skinte, ryggen er seg selv igjen og kroppen er (nesten) helt fri for sykdom. Deilig! :-)

De harde fakta for løpeturen ser slik ut:


8,4 km på 45 min. Selv om jeg kom høyt opp i puls på slutten hadde jeg godfølelse hele veien. Det var rett og slett umulig å ikke smile!

Det vannvittige droppet i fart skyltes en vanvittig oppoverbakke. Jeg nekta å gi slipp på joggesteget, selv om det nok hadde gått like fort å gå vanlig oppover.

Jeg er godt fornøyd med hvordan kroppen kjennes ut etter diverse avbrekk denne vinteren. Det ser ut som om jeg har beholdt en del fart i beina til tross for dum ellipsemaskintrening. Men jeg kan ikke nekte for at gårsdagens løpetur kjennes godt i leggene i dag.

Fremover kommer jeg til å satse på en kombinasjon av ellipse- og løpeturer. Det er ingen grunn til å gå for hardt på med løpeturer igjen nå, i tilfelle det er all løpingen som har gjort ryggen vond. Styrketreningen skal fortsatt prioriteres høyt, og forholdsvis mye av kondisjonstreningen skal foregå på sykkel eller ellipsemaskin.

Nå er jeg ferdig med sykdom!

Jeg bare sier det høyt jeg, så blir det helt sikkert sant: Nå er jeg virkelig ferdig med alt som heter sykdom og skader!

Fyttirakkern det er lite gøy med influensa! Det startet med tilsynelatende veldig vondt i viljen. Jeg orket ikke å trene en kveld. Helt umulig! Gikk i stedet og la meg til å sove kl 20. Det samme gjentok seg neste kveld. Verking i bein og armer, og helt umulig å trene. Sovnet 20.30. Seriøst! Jeg skal løpe maraton i år jo, jeg kan ikke ha så vondt i viljen to dager på rad!

Deretter fikk jeg mer vondt i kroppen og mer vondt i halsen. Og hodet. Og skjønte at jeg heldigvis ikke bare var svak i viljen, men faktisk ordentlig syk. Og det ble verre. Mye verre. Men nå er det heldigvis bedre. Selv om ikke halsen er helt god, og jeg fortsatt hører alt litt metallisk, som inni en boks, har jeg fått tilbake tiltakslysten og humøret!

Så; fra og med i dag skal jeg begynne å trene igjen. :-) Litt lett core-/ryggtrening på stuegulvet med en stor ball er en passe start. Gleder meg! Det hjelper dessuten betydelig på humøret at våren virkelig er kommet og at det snart er på tide å snøre på seg løpeskoene igjen! 45 dager igjen til Sentrumsløpet. :-)

Hurra for biblioteket!

Må bare få utbasunere min gjenfunnede kjærlighet til biblioteket! Det er så genialt at alle kan lese alle de bøkene man vil og at man også på små filialer kan få tak i alt som finnes i systemet. Helt gratis og med superrask service!

Akkurat nå fikk jeg en melding om at denne boken ligger klar til avhenting på mitt lokale bibliotek, fem min hjemmefra. Den la jeg inn en bestilling på over nettet for bare to dager siden.

I tillegg har jeg satt meg på venteliste for å lese denne:

Den har jeg hatt lyst til å lese etter at det var et utdrag fra et av kapitlene i siste utgave av Kondis, og etter at Silja skrev så mye pent om den. Siden den er ganske ny var det litt ventetid på den, men likevel forventet ikke biblioteket at det skulle ta mer enn et par uker.

Nå gleder jeg meg til å få masse inspirasjon og tips til oppkjøringen til mitt første maraton!

Min alternative plan

Vanligvis har jeg tre løpeøkter i løpet av uka. En lang og rolig tur, en til to intervalløkter og en mellomhard/mellomlang tur om det bare har blitt en intervalløkt. Når jeg nå har blitt frarådet å løpe på minst tre uker, skal disse turene i all hovedsak foregå på ellipsemaskinen. Og fordele seg på en progressiv tur (50-60 min), en intervalløkt (ca 45 min) og en langtur (minst 1,5 time *grøss og gru*). Det er i alle fall planen. I tillegg til de to sedvanlige øktene med styrketrening.

Jeg startet i forrige uke. Fikk klemt inn en intervalltur på ellipsemaskinen før omgangssyken kom og tok oss. Likevel fornøyd med at forrige uke bestod av en løpetur (før løpeforbudet), en ellipseøkt og to styrketreninger.

I dag er det ny uke og ny start. Fikk meg en tur på ellipsemaskina (og en bitteliten tur på tredemølla, men jeg skal slutte med det så jeg ikke står i fare for å forlenge perioden uten løping). Med min fine nye pulsklokke så går det jo an å følge med på hvor mye jeg tar i. For det er noe av det vanskeligste med treningsformer man ikke er vant med, synes jeg. Det å skjønne hvor mye man har inne og hva som er riktig treningssone. Med pulsklokka gikk det overraskende greit. Er ikke dette en grei utskrift fra en økt som skal være progressiv? Avsluttet med noen korte intervaller på tredemølla.

Kåla litt midt i ellipseøkta, da maskina instisterte på at jeg måtte slutte etter 20 min. Etter at jeg fant ut hvordan jeg kunne overstyre det fikk jeg meg nye 40 min på den. Over en time på samme maskin er god trening for viljen!

Resten av denne uka skal jeg da ha en intervalløkt og en langtur på ellipsemaskinen. Har ordnet meg lydbok til langturen. Det ble bloddryppende krim. Blir spennende å se hvordan det fungerer.

Nedtur

Tre uker uten løping. Ellipse, sykling og svømming skulle gå greit. Blæh!

Vil jeg miste hele formen eller kan ellipsemaskinen gjøre underverker for å bevare løpeformen? Og hvordan skal jeg holde ut all innetreninga når det nå går mot bar asfalt og vår ute?

Meldte meg inn på et treningssenter i dag, for å ha muligheten til å trene alternativt. Har sjelden hørt så mye dårlig musikk eller lært så mye om pantelånerne i Las Vegas, mens jeg tråkket rundt og rundt på ellipsemaskinen. 40 minutter holdt jeg på der. Klapp på skulderen for det, for jeg trodde jeg skulle krepere av kjedsomhet etter 10. Og så klarte jeg ikke å dy meg og tok en bitteliten tur på tredemølla helt til slutt. Så utrolig mye bedre det er å løpe fort-fort! Men ikke langt. Må passe på ryggen!

Lurte deg, vinter!

Samme hvor kaldt, mørkt og vått det har vært ute, har jeg klart å finne motivasjonen til å holde treninga ved like denne vinteren. Det har ikke vært standarden tidligere. Så, hvordan har nå dette egentlig gått til?

Et stort (altfor stort?) overordnet mål passelig langt fremme har gjort at jeg har måttet lage meg en detaljert plan for et års trening, fra oktober 2011 til 30. september 2012 og Berlin Maraton. Excelfantasten i meg har gått amok med systemer og fargekoder og alt som er gøy. Det gjør det lett å holde styr på hva jeg skal gjøre nærmest til enhver tid. Deilig å kunne sjekke av hver gang jeg har gjennomført.

Bislett er et funn! Det er til tider i overkant folksomt og fuktig der nede, og å løpe rundt og rundt er ikke det aller morsomste jeg kan tenke meg til. Men å ha et sted man kan løpe og faktisk komme framover i t-skjorte og shorts midtvinters er gull. Det er virkelig mye bedre enn tredemølla!

Bevissthet rundt gode slagord: Just do it! Don't think, run! osv. Elementært, på grensen til naivt. Men det funker.

Litt høyere bevissthet rundt det mentale har også gitt små, men merkbare effekter. Ingenting blir gøy om man tenker på hvor lite man liker å gjøre akkurat det man holder. I stedet for å mumle "jeg hater å gå på ski" i alle oppoverbakkene har jeg mumlet "jeg elsker å gå på ski" eller "pain is my middle name" når det butter litt. Føler meg utrolig teit, men det funker faktisk det også. 

Enda den foreløpig ikke er så gammel, ser jeg at det har en god effekt med en pulsklokke med gps. Utrolig gøy å laste opp alle dataene fra treningsøktene og ikke minst få plottet inn uteturene på kart. Gøy (og litt frustrerende) å følge med på farten og pulsen underveis på turene. Og nyttig å kunne konstatere at alle de lengste turene mine har gått med for høy puls.

Internett er et flott sted å få tak i informasjon, inspirasjon og motivasjon. Spesielt gøy å følge med på andre trenings- og løpeblogger, særlig har jeg latt meg inspirere av alle de gode punktene om løpelykke hos Lettbent. Takk til alle som deler og legger igjen kommentarer!

Et fast opplegg med fellestreninger en til to ganger i uken sammen med Treningscamp er gull verd. Å gjøre avtaler med kollegaer og venner om å dra sammen gjør det enda vanskeligere å skulke unna (om man skulle komme til å tenke på slike tanker).

Det aller viktigste har nok vært å sette seg et stort og hårete mål, og legge slagplanen som skal få meg dit. Men det hadde nok ikke gått om jeg ikke samtidig fant ut hvordan jeg skulle kunne få det gøy underveis.

Også tror jeg at jeg har blitt bittelitt avhengig av endorfiner på veien... :-)

Treningscampintervaller

Det nye leketøyet måtte selvsagt testes ut så fort som mulig. Første løpetur ble inne på Bislett, så gps-funksjonaliteten er fortsatt uprøvd.

Intervaller med Treningscamp er så hardt som det pleier å være. Og det er ekstra hardt når det er noen uker siden sist.

Og dette diagrammet, ja det sier meg ikke så innmari mye, annet enn at jeg ser når jeg løp og når jeg hadde pause. Har nok litt igjen å sette meg inn i.

Rundetidene var forøvrig:
2:32 - 2:22 - 2:23 - 2:24 - 2:21 - 2:25 - 2:25 - 2:22 - 2:25 - 2:21
noe som tilsvarer gjennomsnittlig 4:24 min/km på selve intervallene. Fornøyd med at jeg holdt så jevn fart hele veien. 

Det som blir spennende er å se om jeg etterhvert ser noen forandring. Og selvsagt prøve gps-funksjonene med fart og kart og sånt.

Nytt leketøy

Hihi, gøy med gaver man kjøper til seg selv. Brukte penger jeg fikk til jul og bursdag, og det siste som da gjenstod er min morsdagspresang til meg selv. Så deilig å være voksen!

Vidunderet er en Garmin Forerunner 210, en av de relativt enkle gps-klokkene. Men helt sikkert mer enn bra nok for mitt bruk. Nå kan jeg endelig sjekke pulskurver og sammenligne med høydemeter og fart og alt annet som er gøy.

Foreløpig har den kun blitt testet på en styrkeøkt på stuegulvet. Ganske tydelig når jeg kjørte på med planken og utfall, og når det var mer "slapp" arm- og ryggtrening. Det er ganske avslørende at jeg ikke klarte å holde intensiteten oppe da ja.

Klokka får forhåpentligvis kjørt seg litt mer på Bislett imorgen. Blir gøy å se om jeg kan klare å få til noe i nærheten av Siljas perfekte pulskurver på intervallene.

26 runder

I dag gikk jeg mange runder med meg selv. 26 for å være helt nøyaktig. Med sommerlig musikk på øret inne på Bislett i shorts og t-skjorte mens det er vinter og kaldt ute. Det var deilig og renska greit opp i hodet. Kan anbefales på det sterkeste!

Resten av kondisjonsuken har bestått i en progressiv økt på sånn om lag 8-9 km (i stedet for intervaller med Treningscamp) og en skitur. En ganske fin skitur, selv om isete nedoverbakker er skikkelig skummelt. Og så har jeg vært flink og trent styrke. Hjemme. Med god intensitet.

Nå skal helgen nytes med god samvittighet.

Søndagslangtur før frokost

Dagens langtur ble unnagjort før frokost, mens mann og barn satt trygt og godt i sofaen og så på barnetv. Deilig tur, selv om det var litt kaldt. Utrolig fint å være ute og i aktivitet mens solen stod opp! Det ble hele 14 rolige kilometer på rett under halvannen time. Rolig og fin tur, helt passe uten altfor mye energi i magen. Og veldig fint å leve høyt resten av dagen på energikicket det er å trene tidlig på morgenen.

10 kalde grader betyr også at mine luftveier ikke funker noe særlig bra, og jeg fikk derfor testet min relativt nyinnkjøpte Lungplus for første gang. Det var forresten en av grunnene til at jeg løp så tidlig i dag, så færrest mulig skulle se meg med et rart rør ut av munnen. Konklusjonen er at det funka bra for lungene, men det ble i overkant mye sikkel. Kommer nok ikke til å bli min nye favorittdings.

Dagens andre "treningstur" ble unnagjort på Bislett. Eldstemann på fire har lenge lurt på hva Bislett egentlig er, og om ikke hun også kunne få prøve. Inspirert av Frk. løper tok jeg henne med. Hun insisterte på tre (!) runder rundt. Det gikk overraskende fort. Og det fristet til gjentagelse. Herlig!

Ikke tenk, bare gjør det!

Det funker!

Jeg innså plutselig at jeg lette etter unnskyldninger til å ligge på sofaen. Hvis jeg skulle grublet mer ville jeg bare blitt der. Derfor var det godt å bli minnet på et godt slagord. Aldri gruble over om man skal ut eller ikke!

Intervaller i Frognerparken utgikk, det samme gjorde intervaller på Bislett med Treningscampgjengen. Derimot skulle jeg ha en helt rolig tur, helst et sted det var varmt. Det ble Bislett.

Ramla inn fem over åtte, og hadde da i underkant av en time på meg før det stengte. Bestemte meg for å jogge runder på 3:10-3:15 inntil stengetid, og prøve å holde farten så jevn som mulig.

Jeg rakk 14 runder før vakta sa jeg ikke fikk lov til å løpe lenger. Hadde håpet å løpe litt lenger, og ble litt skuffa da jeg så at klokka ikke var mer enn ti på ni. Kunne jo rukket enda ro runder! Men det er vel best å holde seg inne med vakta, og han vil også sikkert hjem om kvelden.

Kveldens resultat viser da altså 7,6 km, unnagjort på 44:19. Gjennomsnittlig 3:09 per runde, og alle lå mellom 3:03 og 3:16. Fornøyd med det!

Vinterens første skitur

Ryggen har blitt stadig bedre de siste dagene, så i går var jeg klar for en tur ut. Løping/jogging er uaktuelt uten legenes godkjenning, derfor bestemte jeg meg for å prøve skiene. Og bare for å slå det fast: Jeg eier abolutt ingen skiteknikk og er livredd i alle nedoverbakker når jeg ikke har stålkanter og breie ski.

Det startet med fjerning av gammel smøring før tre lag med blå ekstra ble korket inn. Glider og sånn bryr jeg meg lite om, det er egentlig bare fint om det ikke går så fort i nedoverbakkene. Deretter bar det ut i skogen! Jeg hadde tenkt meg rundt Nøklevann en tur og startet slik at de verste bakkene skulle forseres oppover. I alle fall trodde jeg det på det tidspunktet.

Det startet som det alltid gjør, makspuls og melkesyre i armene før det har gått 100 meter. Forskjellen fra i fjor er at jeg har formen til å takle det. Inngangen til Østmarka fra Trasop er ganske brutal, så den første kilometeren eller så er stort sett ganske bratt oppover. Men jeg fant etterhvert en rytme på det, og en måte å gå på uten altfor mange glipptak og uten at armene ble helt stive. Det var også ganske bra mental trening. Det var tilfredsstillende å klare å observere at jeg faktisk gikk og hatet å gå på ski, tuppet den tanken ut av hodet og bare fokuserte på det som var fint. Nemlig at jeg var ute og i aktivitet igjen og at naturen er fantastisk fin om vinteren. Klarte nesten å overbevise meg om at jeg liker å gå på ski også. :-)

Første lange nedoverbakke var grusom, for selv om det var fantastiske forhold i løypene for øvrig, er det ikke bare meg som liker å ploge når det blir bratt. Med is under skia føles det som om man står på fyrstikker og jeg har i alle fall null kontroll. Heldigvis kom jeg meg levende ned.

Opp bakkene ved Sarabråten var det også fryktelig mye is, og jeg var glad for at jeg ikke skulle nedover de igjen. Jeg skulle jo rundt vannet. Trodde jeg da. For når jeg etter en god stund langs vannet kom dit veien deler seg, og jeg vanligvis jogger til høyre for å komme rundt vannet, var det bare brøytet gangvei. Prøvde å gå noen meter, men det var ikke noe vits i det, bare kaving og null skiglede. Jaja, bare å snu da. Uten kart og kjentmann turde jeg ikke gå løs på noen oppdagelsesferd i Østmarka.

Den første tanken var at dette var litt surt siden jeg nå var over halvveis på den runden jeg skulle gå, før jeg med skrekk innså at det betød at jeg måtte kjøre ned alle de grusomme monsterisbakkene. Skrekk og gru! Men hjem måtte jeg jo, så da var det bare å bite tenna sammen.

De første bakkene gikk greit. Der var det gode oppkjørte spor, og jeg stod i hockey og hadde god balanse på skia. Null stress. Jeg kjente derimot at pulsen steg noe hakk da jeg nærmet meg Sarabråten igjen, og denne gangen ikke fordi bakken er så innmari bratt å gå opp. Vurderte et lite øyeblikk om jeg skulle ta av meg skiene og gå ned, men fant ut at det var så mye folk der at det ville vært for flaut. Det var bare å la det stå til. Jeg stoppet i første sving og slapp forbi en supermann uten respekt for eget liv og helse. Det var egentlig like greit å slippe å ha han pustende og pesende bak også. Stålsatte meg, og satte utfor resten av bakken.

Og det gikk overraskende bra lenge. Helt til jeg møte en av disse som insisterer på å bruke egen flombelysning i lysløypa. Jeg ble jo blenda, og selvsagt var det en liten hump eller stein eller kvist akkurat der. Er likevel strålende fornøyd med egne akrobatikkferdigheter, jeg holdt meg nemlig på beina! Muligens fordi jeg hadde så stor fart at jeg ikke hadde noe valg.

Resten av turen hjem forløp udramatisk, selv om jeg gikk på beina ned den aller siste bittelite bakken som kun bestod av is. Tenkte at jeg hadde risikerte nok for en dag, og brydde meg ingenting om at damen som var på vei opp samme bakke stirret med åpen munn da jeg tok skiene av og gikk. Ikke i det hele tatt!

Vel hjemme viser dataene at det ble 12,22 km på en time og 18 minutter. Omtrent som en rolig joggetur, men jeg hadde nok ikke blitt like støl i armer og lår av en joggetur. Og ryggen virker å ha klart seg fint. Tror til og med at den hadde litt godt av det.

Styrketrening på stuegulvet

Rihanna på full guffe. Yogamatte og strikk er alt utstyret som kreves. 

Starter med ca syv-åtte min med oppvarming inspirert av div aerobictimer på SATS for en evighet siden. Dvs. litt tramping på stedet, litt sparking i rumpa, litt høye beinløft, litt knebøy i diverse tempo og sånt. Avsluttes med noen dypeåndedrag der armene går i store sirkler.

Deretter kjører jeg enkel klassisk styrke etter sirkelprinsippet. Først 2x1 min på hver stasjon på alle øvelsene, ca 15-20 sek pause på hver stasjon, ingen pause mellom stasjonene. Så en siste runde med ett minutt på hver øvelse, uten pause. Jeg har fokus på å ha ryggen helt rett som en påle gjennom absolutt alle øvelser, og har for øyeblikket ingen øvelser som innebærer at ryggen må bøyes eller at jeg må sitte.

Følgende står på programmet:
Pushups
Knebøy
Strikkopptrekk
Ettbens tåhev i trapp
Planken og sideplanke
Skøytehopp (fra side til side på yogamatta)
Roing med strikk
Utfall
Dips
Diagonalløft

Jeg har ikke vært spesielt flink til å trene styrke hjemme, men jeg har nå fått bevist for meg selv at det faktisk funker. Det er mulig jeg tar i mer og blir litt mer sliten når jeg har en instruktør hengende over meg og mange andre svettende ved siden av, men om man ikke har muligheten til det får man treningseffekt hjemme også. Og så er det så uendelig deilig å kjenne litt på endorfinene igjen!

Løp i 2012

På sofaens syvende dag er jeg godt i gang med å planlegge årets sesong. Godt det gikk den veien. :-)

Jeg har ikke hatt helt gode opplevelser de gangene jeg tidligere har stilt til start i løp. Men jeg har da lært noe, blant annet et og annet om næringsinntak før en konkurranse og om treningsmengde i forkant. Jeg ser helt klart potensialet og vet jeg vil trives bare de ytre rammene er litt mer optimale enn de har vært tidligere. Øvelse gjør mester! Og i år skulle i alle fall grunntreningen være i boks (for tilbakeslaget nå er bare kortvarig!).

Derfor har jeg planer om å ikke bare doble innsatsen fra i fjor (da løp jeg ett løp), men kanskje fire-fem-seksdoble innsatsen. Og for at planene ikke bare skal forbli svevende litt luftig rundt, trengs det konkretisering.

1. Sentrumsløpet 28. april. Dette bør være en fin mulighet til å gruse tida mi på mila. Og det kan funke bra som oppkjøring til...

2. Gøteborgsvarvet 12. mai. Dette er et av sesongens høydepunkter og mitt første halvmaraton. Gleder meg!

3. Nordmarka halvmaraton 30. juni. For å få mer erfaring med lange løp, fordi det ikke foregår på asfalt, og fordi jeg har hørt og lest mye fint om dette løpet fra i fjor.

4.Nordmarkstraver'n (eller kanskje aller helst Halvtraver'n) 31. august. Samme begrunnelse som ovenfor. Ulempe at det er en måned før maraton?

5. Berlin maraton 30. september. Sesongens absolutte høydepunkt. Gleder meg veldig, og gruer meg litt. God kombinasjon tror jeg.

6. Kanskje jeg skulle satse på å avslutte sesongen med et nytt forsøk på en rask 10 km i Hytteplanmila 20. oktober?

Bortsett fra Gøteborg og Berlin hvor jeg allerede er påmeldt haster det ikke med påmelding til noe av dette, og jeg kan derfor se an ryggen litt til før jeg bestemmer meg endelig. Tror dette kan være en fin foreløpig plan for løpeåret 2012.

Teori

Kan man ikke gjøre ting i praksis er det å lese litt teori en god nummer to. Så nå jeg starter på'n igjen er det forhåpentligvis litt klokere og mer opplyst enn før.

Aua

Oj, der var jeg visst beordret en uke i horisontalen. Prøvde å protestere, og aner ikke hva jeg skal ta meg til, men det hjalp visst ikke så mye. Ser ut på det fine været og lengter etter en god tur ut. Dette gjør vondt både i ryggen og sjela.

 Typisk eksempel på noe som gjør vondt å se fra sofaen

Dette blir en prøvelse! Endelig er sofagrisen erstattet med treningsfantomet, og så blir jeg kommandert dit jeg kom fra. Ser for meg tre scenarier for den nærmeste uken:
1: legger en detaljert plan for all trening som skal foregå de neste fem årene
2: visakortet får kjørt seg grundig med alle trøstekjøpene jeg fortjener så inderlig akkurat nå
3: all sjokkisen som er igjen i diverse skap blir lett frem, jeg finner ut at daytime TV egentlig er ganske underholdende og jeg flater ut og gror fast i sofaen igjen

Så er det da bare å velge.

Unner alle som kan en fantastisk treningsuke!

Alternativ trening

Tror jeg må bite i det sure eplet og begynne å tenke på alternativ trening. Må bare aller først bli i stand til å stå oppreist mer enn fem min av gangen, og gjerne klare å sitte litt også.

Ryggen har plaget meg voldsomt de siste dagene. Vet ikke helt hva jeg har gjort, men noe må det være siden jeg plutselig er nærmere invalid enn snart i maratonform. Vi får se hva legen sier på mandag, men det aner meg at løping på hardt underlag ikke er tingen før om en god stund igjen.

Derfor må jeg nå legge hodet i bløt og prøve å finne på noe annet for å ikke miste hele formen jeg tross alt har bygget opp. Sykling pleier å gi meg vonde skuldre, svømming pleier å gi meg vond rygg og på ski har jeg ingen teknikk i det hele tatt, så det ender som regel opp med å være en ren styrkeøkt for armene. Bah...

For å ikke glemme det faktum at jeg jo ikke vil slutte å løpe! Endelig har jeg funnet en treningsform jeg virkelig liker, som jeg har fremgang i og som gir meg så mye. Skal selvsagt ikke ta alle sorger på forskudd nå, men på andre døgnet i horisontalen er det lett å dra seg selv ned.

Hva gjør man egentlig når man har skikkelig vondt i ryggen?? Og for alt i verden ikke vil slutte å trene...

Vakkert vinterland

Det er vakkert ute når snøen akkurat har falt. Selv sentrum av Oslo får da noen fine timer før den grå hinna av forurensning og eksos legger seg over den. Nydelig! Og snøen danner et perfekt grunnlag for fine løpeopplevelser, også når det skal gå fort.

For fort gikk det i dag! Treningscamps faste runde var nedsnødd, så vi forflyttet oss til området ved hovedinngangen til Frognerparken. Der var rundene litt kortere enn vanlig, og de gikk dermed også litt fortere unna enn vanlig. Hu hei!

Dagens opplegg ble improvisert på beste mulige måte av Siri. Vi skulle løpe 4 enkle runder først, så 4 doble og avslutte med to enkle. Før den obligatoriske bonusen som viste seg å være en valgfri dobbeltrunde eller to enkle runder. Jeg følte for litt fart på slutten så jeg valgte to enkle runder. Det gikk skikkelig fort og det var skikkelig gøy! Utrolig hvordan beina som holdt på å stivne av kjedsomhet og slitenhet under de to siste doble rundene plutselig fikk masse overskudd til å sprette rundt de siste to enkle. Jeg kommer til å leve høyt på det lenge!

Jeg vet ikke helt hvor langt det ble i dag, jeg tror vi endte opp på en sånn ca 5 km, inkludert oppvarming og sånt. Ikke all verden, men hva gjør vel det?

Nå gjenstår ukens langtur og ukens styrketrening. Lurer mest på hvordan jeg skal få klemt inn styrketreningen i et særdeles tettpakket helgeprogram. Må nok tenke litt alternativt der, og se hva jeg kan få til med egen kroppsvekt på ukjente steder.

Mølleoppdagelser

Har gjort en ny oppdagelse i dag. Fra før visste jeg at det er ganske kjedelig å løpe på tredemølle, men at det faktisk blir veldig mye bedre med veldig høy musikk på. I dag har jeg skjønt at det er inspirerende å løpe progressive turer på mølla, for da går kilometerne fortere og fortere unna, og plutselig er man ferdig!

Dagens test (som jo nødvendigvis ikke når helt opp i vitenskapelig sammenheng) er sammenligningen av de første og siste 6 km som ble foretatt. De første 6 foregikk i samme tempo (som riktignok var ganske sakte, men hallo, klokka var bare syv om morgenen), mens på de påfølgende 6 ble farten skrudd opp for hver kilometer. Motiverende å følge med på 100-meterne i stedet for kilometerne, motiverende at kilometerne gikk unna i et stadig raskere tempo og med Metallica dundrende på stereoanlegget ble siste rest av tanker om at dette var slitsomt og kjedelig stengt ute.

Som den observante leser da sikkert har regnet seg fram til, ble det unnagjort 12 km på mølla i dag. Noe som er ny møllerekord, jeg har aldri før giddi å holde på så lenge med å løpe på stedet. Og vips var ukas løpetrening unnagjort.

I ukene framover skal jeg øke antall kilometer litt i forhold til hva det har ligget på den siste tiden. Med litt sykdom og sånt før jul, ble det ganske labert på den fronten en stund. Og etter jul har jeg vært mye på intervalltrening som gir stor effekt, men ikke så mange kilometer i beina. Den foreløpige planen er å kjøre en litt lang rolig oppvarming til innendørsøktene på Bislett for å øke lengden på økten uten at jeg forhåpentligvis blir så innmari mye mer sliten. Så får vi se, kanskje planen revurderes etterhvert. Det er i alle fall hevet over enhver tvil at beina må trenes til å tåle ganske mange flere kilometer enn de gjør nå skal det være noe som helst håp om en levelig debut på maratondistansen.

Rundt og rundt

Nok en fin intervalltrening på Bislett unnagjort. Selv om det er litt monotont å løpe rundt og rundt inne i bunkeren går det overraskende greit likevel med inspirerende treningskompiser. Og dessuten; ryggen som var litt vanskelig å holde følge med forrige uke var mye nærmere i dag! Tid til litt styrke ble det også. Jeg fikk med meg gjengen på halvannen runde med planken før det stengte. Det er viktig å opprettholde sterk rygg og mage, så det er noe jeg kommer til å prioritere framover. Og det er ikke så vanskelig heller, for man er jo ikke sliten i magen og ryggen selv om beina skjelver.

Glatta er ikke glatt!

Ikke når man har piggsko i alle fall! Gårsdagens intervalløkt i Frognerparken med Treningscamp kunne potensielt ha blitt en særdeles glatt affære. Men ikke med de fine nye piggskoene, beskrevet nærmere her. Jeg har testet dem ved noen anledninger nå, og jeg er veldig fornøyd. Det er selvsagt litt annerledes enn å løpe med vanlige løpesko, men jeg merker at jeg løper avslappet på dem selv når det er skikkelig glatt. Og det er veldig mye bedre enn å ha på seg klumpete brodder som det er vanskelig å få til å sitte ordentlig.

Fikk også testet ut Endomondo i går, en app til min nye fine smarttelefon som bruker den innebygde gpsen i telefonen til å logge kart, fart og distanse på treningsøktene. Det var klumpete og litt rart å ha den store telefonen på armen under treningsøkta, og jeg skvatt ganske betraktelig da det plutselig var en dame som snakket høyt da jeg passerte en kilometer. Må finne ut av hvordan jeg skal skru av henne. Bortsett fra det er det gøy å endelig kunne se underveis hvor langt og hvor fort jeg løper. Statistikken etterpå sa at gjenomsnittsfarten (inkludert pausene) var 6:48 min per kilometer, og toppfarten var 3:20. Dersom det stemmer betyr jo faktisk det at det går ganske fort innimellom. Tror likevel at jeg kommer til å ønske meg en gpsklokke som er litt lettere å ha på under treninga og som jeg ikke trenger være like redd for skal få litt vann på seg.

Dag to, løpetur nr to

Vi skriver fortsatt bare 2. januar, og nå er årets andre løpetur gjennomført. Dette lover bra for maratonåret! Denne gangen ble det nok en god intervalløkt med Treningscamp inne på Bislett.

Jeg møtte de andre nede i anlegget, og etter to oppvarmingsrunder i sakte tempo var det bare å stålsette seg for hardkjøret. Vi var ganske mange i dag, godt over 10 stk, og det var lett å finne en passende rygg å henge på. Ryggen løp litt raskere enn jeg egentlig var komfortabel med, men det gjorde bare at jeg fikk pressa på litt ekstra. Ikke dumt.

Runde en til tre gikk ganske greit. Beina var lette, og pusten henta seg greit inn igjen i pausene. Runde fire til syv var fæle for da begynte jeg å kjenne det i beina, og det virka fortsatt uendelig lenge igjen til vi var ferdige. Runde åtte og ni var vel objektivt sett de verste, men det virket likevel lettere siden jeg visste at det nå kun var noen få runder igjen. Runde ti var bare gøy! Utrolig vondt, særlig i leggene, men jeg hadde krefter til en bitteliten spurt. Jeg klarte å unngå at de andre rykket i fra mot slutten, og jeg holdt en pustende og pesende løper bak meg på oppløpet.

Resten av denne treningsuken skal bestå av en intervalløkt med Treningscamp på onsdag og en langtur på fredag. Lurer på å løpe til jobb (ca 5 km) og fortsette inne på tredemølla der på fredags morgen. Litt usikker på å starte å løpe 3 km nedoverbakke og om jeg blir stiv og kald av å måtte skifte tøy og sko. Får vel bare prøve og finne ut av om det er en genial morgenøkt eller ikke.

Årets første løpetur

En fin runde rundt Nøklevann pluss litt ekstra. Fikk notert 11 km totalt i dag. De nye piggskoene kom til nytte i slapseføret rundt vannet. Fin start på det nye treningsåret!

Målene for 2012 står fortsatt fast:

Gøteborgsvarvet (halvmaraton) i mai

og ikke minst

Berlin maraton i september!

Dette blir et spennende år.