Har gjort en ny oppdagelse i dag. Fra før visste jeg at det er ganske kjedelig å løpe på tredemølle, men at det faktisk blir veldig mye bedre med veldig høy musikk på. I dag har jeg skjønt at det er inspirerende å løpe progressive turer på mølla, for da går kilometerne fortere og fortere unna, og plutselig er man ferdig!
Dagens test (som jo nødvendigvis ikke når helt opp i vitenskapelig sammenheng) er sammenligningen av de første og siste 6 km som ble foretatt. De første 6 foregikk i samme tempo (som riktignok var ganske sakte, men hallo, klokka var bare syv om morgenen), mens på de påfølgende 6 ble farten skrudd opp for hver kilometer. Motiverende å følge med på 100-meterne i stedet for kilometerne, motiverende at kilometerne gikk unna i et stadig raskere tempo og med Metallica dundrende på stereoanlegget ble siste rest av tanker om at dette var slitsomt og kjedelig stengt ute.
Som den observante leser da sikkert har regnet seg fram til, ble det unnagjort 12 km på mølla i dag. Noe som er ny møllerekord, jeg har aldri før giddi å holde på så lenge med å løpe på stedet. Og vips var ukas løpetrening unnagjort.
I ukene framover skal jeg øke antall kilometer litt i forhold til hva det har ligget på den siste tiden. Med litt sykdom og sånt før jul, ble det ganske labert på den fronten en stund. Og etter jul har jeg vært mye på intervalltrening som gir stor effekt, men ikke så mange kilometer i beina. Den foreløpige planen er å kjøre en litt lang rolig oppvarming til innendørsøktene på Bislett for å øke lengden på økten uten at jeg forhåpentligvis blir så innmari mye mer sliten. Så får vi se, kanskje planen revurderes etterhvert. Det er i alle fall hevet over enhver tvil at beina må trenes til å tåle ganske mange flere kilometer enn de gjør nå skal det være noe som helst håp om en levelig debut på maratondistansen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar