I dag er det natt i til 1. mai. Men i stedet for "oha hele natten" er det "aua i leggen" for meg. Ikke noe alvorlig tror jeg, men dette har jeg kjent på før, og om jeg overser de første tegnene vet jeg at det kan bli veldig vondt.
Derfor ble det ellipseøkt på meg i dag, men ikke pga ryggen denne gangen. Den er (kryss i taket) fin igjen! Ellipsa var like dum som sist jeg møtte den, eller dvs den var litt dummere, for jeg opparbeidet meg jo tross alt litt ellipsemuskler sist jeg holdt på. I dag holdt jeg på å dævve etter 20 minutter med samme motstand enn det jeg hadde på "langturene" mine før påske. Herlig!
Nå skal jeg holde meg på grus og stier fram til lørdag om litt under to uker. Jeg SKAL ikke kjenne noen ting som helst i leggen i morgen, dagen etter der, eller noen av de andre dagene fram mot Gøteborg. Basta!
mandag 30. april 2012
søndag 29. april 2012
lørdag 28. april 2012
Fornøyd? Ikke fornøyd?
50:47
Fornøyd:
Ok da, så er jeg vel strengt tatt ganske fornøyd. Det er tross alt en ganske god tid, plass nummer 126 av over 500 i min klasse, og det er et utgangspunkt for mer systematisk jobbing. Neste mål blir å komme under 50 minutter før 2012 er over.
Løpedagen startet med barneløpet i dag. Stor og liten ventet spent på t-banen på vei ned til byen for å hente startnummer. I strålende solskinn!
Etter litt stress med å få tak i kontanter, fikk vi meldt oss på barneløpet. En liten jente var utrolig forventningsfull da hun så nummerlappen og skjønte at hun kom til å få medalje når hun kom i mål.
Selve løpet (600 m) var visst veldig moro, og særlig haren/kaninen som løp foran. Løpet var akkurat passe langt for en som ikke akkurat kan sies å ha trent voldsomt i forkant. Stor stas var det selvsagt også å få medaljen, diplomet og bolla etterpå. :-) Barneløpet kan anbefales for andre småtroll som gjerne vil gjøre det samme som foreldrene. Det er bare gøy!
Etter at barneløpet var overstått ruslet vi litt rundt i byen, før barna plutselig hadde fått nok av byliv og store folkemengder og dro hjemover igjen.
Alene igjen i byen gikk jeg for å møte Treningcampgjengen som skulle møtes før løpet. Etter en liten seanse med lykkeønskninger for dagen, gikk jeg av sted for å rekke å gå på do før løpet. Det skulle vise seg å være ganske smart å beregne god tid. Må si jeg synes det var i overkant få toaletter tilgjengelig ved startområdet. Under Oslo Maraton mener jeg at det må ha vært minst 3-4 ganger så mange toaletter, uten at det 3-4 ganger så mange folk. Mye stress kunne vært unngått med litt bedre kapasitet her.
Da jeg endelig var ferdig med dobesøket, var det på tide å stille seg opp i pulja. Fikk plassert meg rett bak tauet i pulje fire, pulja med estimert sluttid på 50-60 min. Det skulle vise seg å være smart. Med nærmere 10 000 løpere på plass blir det litt trengsel ved starten. Men ved å stå nesten først i pulja fikk vi vel om lag hundre meter fri ferdsel før vi tok igjen slutten av forrige pulje. Og det var tilstrekkelig til at det var godt med plass i starten.
Da starten gikk fløy folk av gårde. Jeg så mest med forundring på folk som ikke så ut som de hadde de største forutsetningene for å løpe langt og fort, beinfly opp Slottsbakken. En dame gikk allerede halvveis opp mot Slottet.
For min egen del tok jeg det veldig rolig i starten. Jeg visste at bakken opp til toppen var lang, og fra bare litt bak Slottet sluttet folk å løpe forbi meg. Derfra, og resten av løpet følte jeg at jeg tok igjen flere enn det var andre som løp forbi meg. God følelse.
Selve løpet har jeg ikke så innmari mye minner fra. Husker en mann kledd i en heldekkende (virkelig, foran ansiktet også) knallblå kondomdrakt sånn ca i Frognerparken. Bakkene opp til Frognerparken var ikke så fæle som jeg trodde på forhånd, men jeg ble tatt litt på senga av opptil flere andre bakker. Særlig bakken på sjøsiden av Stortinget var ganske fæl. Men da visste jeg samtidig at det var under tre km igjen til mål.
Drikkestasjonen funket dårlig for oss som kom litt lenger bak. Da jeg kom dit var jeg veldig tørst, men det var ingen kopper med drikke i tilgjengelig. De stakkars funksjonærene jobbet livet av seg, men jeg stod stille i opp mot 10 sekunder før jeg fikk meg en kopp. Det føltes kjipt.
Publikum var ikke så veldig mye å skryte av heller, dessverre. Selv om det tidvis var veldig mange av dem, var de helt stille. Det hadde vært fint med litt mer oppbakking underveis. Unntakene er noen med-treningscampere som ropte høyt og tydelig underveis. Takk for god støtte!
Jeg jobbet godt med beina gjennom hele løpet. De protesterte litt på tempoet, men mitt mantra "lette fine ben" funket godt da det begynte å røyne på. Som flere andre også har påpekt skjønte jeg etterhvert at kilometeranvisningene ikke var riktig plassert, de kom jo altfor fort fra 4 km og ut! Jeg satsa på at løypa faktisk var kontrollmålt til 10 km, og bestemte meg for å stole på klokka for kilometeranvisningene jeg trengte. Likevel, da den store blå søylen det stod Asics på dukket opp på toppen av Karl Johan var det fristende å tenke at det var målet. Ble litt skuffa da jeg skjønte at det var flere hundre meter igjen til mål etter den.
På oppløpet hadde jeg ikke mer igjen å gi. Der føyk det forbi en hel del, men det var utrolig godt å være ferdig. Glemte nesten å få medaljen min, var helt ubeskrivelig tørst, og gikk rett inn i noe som virket som en eviglang vannkø. Etter å ha fått vann, fant jeg igjen treningscamperne, så at alle hadde medaljer, og gikk for å få meg min egen. Medalje må man jo ha.
Vel hjemme igjen, etter å ha spist middag, fikk jeg et akutt anfall av et eller annet, og jeg gikk ned for full telling på kjøkkengulvet. Sliten og kvalm. Tar det som et tegn på at jeg faktisk tok meg ut i dag.
Kort oppsummert:
En dokø fra h***. Et litt uengasjert publikum. Strålende solskinn. Og en veldig fin løpsopplevelse, selv om det gjorde vondt underveis!
Fornøyd:
- Ny personlig rekord, forbedring med over fem og et halvt minutt
- Jeg ser et rent 50-tall først i sluttiden
- Jeg startet rolig og lot meg ikke rive med i starten
- Jeg plukket rygger jevnt og trutt gjennom hele løpet
- Jeg ga aldri opp underveis
- "Lette fine ben" funket som bare rakkern siste halvdelen av løpet
- Jeg har vært utslitt av helt andre grunner enn trening hele uken i forkant, og stilte til start med en ikke restituert kropp
- Det står ikke 49:xx i sluttida
- Jeg var ikke så sliten at jeg holdt på å dø noen gang underveis, så da har jeg vel egentlig ikke tatt i hardt nok
- Jeg måtte ned i fosterstilling på kjøkkengulvet etter hjemkomst, så litt slitsomt var det visst likevel
Ok da, så er jeg vel strengt tatt ganske fornøyd. Det er tross alt en ganske god tid, plass nummer 126 av over 500 i min klasse, og det er et utgangspunkt for mer systematisk jobbing. Neste mål blir å komme under 50 minutter før 2012 er over.
Løpedagen startet med barneløpet i dag. Stor og liten ventet spent på t-banen på vei ned til byen for å hente startnummer. I strålende solskinn!
 |
| To par spente joggesko |
Selve løpet (600 m) var visst veldig moro, og særlig haren/kaninen som løp foran. Løpet var akkurat passe langt for en som ikke akkurat kan sies å ha trent voldsomt i forkant. Stor stas var det selvsagt også å få medaljen, diplomet og bolla etterpå. :-) Barneløpet kan anbefales for andre småtroll som gjerne vil gjøre det samme som foreldrene. Det er bare gøy!
Etter at barneløpet var overstått ruslet vi litt rundt i byen, før barna plutselig hadde fått nok av byliv og store folkemengder og dro hjemover igjen.
Alene igjen i byen gikk jeg for å møte Treningcampgjengen som skulle møtes før løpet. Etter en liten seanse med lykkeønskninger for dagen, gikk jeg av sted for å rekke å gå på do før løpet. Det skulle vise seg å være ganske smart å beregne god tid. Må si jeg synes det var i overkant få toaletter tilgjengelig ved startområdet. Under Oslo Maraton mener jeg at det må ha vært minst 3-4 ganger så mange toaletter, uten at det 3-4 ganger så mange folk. Mye stress kunne vært unngått med litt bedre kapasitet her.
Da jeg endelig var ferdig med dobesøket, var det på tide å stille seg opp i pulja. Fikk plassert meg rett bak tauet i pulje fire, pulja med estimert sluttid på 50-60 min. Det skulle vise seg å være smart. Med nærmere 10 000 løpere på plass blir det litt trengsel ved starten. Men ved å stå nesten først i pulja fikk vi vel om lag hundre meter fri ferdsel før vi tok igjen slutten av forrige pulje. Og det var tilstrekkelig til at det var godt med plass i starten.
 |
| Dagens løype |
For min egen del tok jeg det veldig rolig i starten. Jeg visste at bakken opp til toppen var lang, og fra bare litt bak Slottet sluttet folk å løpe forbi meg. Derfra, og resten av løpet følte jeg at jeg tok igjen flere enn det var andre som løp forbi meg. God følelse.
Selve løpet har jeg ikke så innmari mye minner fra. Husker en mann kledd i en heldekkende (virkelig, foran ansiktet også) knallblå kondomdrakt sånn ca i Frognerparken. Bakkene opp til Frognerparken var ikke så fæle som jeg trodde på forhånd, men jeg ble tatt litt på senga av opptil flere andre bakker. Særlig bakken på sjøsiden av Stortinget var ganske fæl. Men da visste jeg samtidig at det var under tre km igjen til mål.
Drikkestasjonen funket dårlig for oss som kom litt lenger bak. Da jeg kom dit var jeg veldig tørst, men det var ingen kopper med drikke i tilgjengelig. De stakkars funksjonærene jobbet livet av seg, men jeg stod stille i opp mot 10 sekunder før jeg fikk meg en kopp. Det føltes kjipt.
Publikum var ikke så veldig mye å skryte av heller, dessverre. Selv om det tidvis var veldig mange av dem, var de helt stille. Det hadde vært fint med litt mer oppbakking underveis. Unntakene er noen med-treningscampere som ropte høyt og tydelig underveis. Takk for god støtte!
Jeg jobbet godt med beina gjennom hele løpet. De protesterte litt på tempoet, men mitt mantra "lette fine ben" funket godt da det begynte å røyne på. Som flere andre også har påpekt skjønte jeg etterhvert at kilometeranvisningene ikke var riktig plassert, de kom jo altfor fort fra 4 km og ut! Jeg satsa på at løypa faktisk var kontrollmålt til 10 km, og bestemte meg for å stole på klokka for kilometeranvisningene jeg trengte. Likevel, da den store blå søylen det stod Asics på dukket opp på toppen av Karl Johan var det fristende å tenke at det var målet. Ble litt skuffa da jeg skjønte at det var flere hundre meter igjen til mål etter den.
 |
| Dagens puls. Jevt og trutt oppover de siste kilometerne. |
Vel hjemme igjen, etter å ha spist middag, fikk jeg et akutt anfall av et eller annet, og jeg gikk ned for full telling på kjøkkengulvet. Sliten og kvalm. Tar det som et tegn på at jeg faktisk tok meg ut i dag.
Kort oppsummert:
En dokø fra h***. Et litt uengasjert publikum. Strålende solskinn. Og en veldig fin løpsopplevelse, selv om det gjorde vondt underveis!
onsdag 25. april 2012
Siste løpetrening før Sentrumsløpet
Det var en fin økt med Treningscamp i dag. Siri var opptatt av at alle som skal løpe Sentrumsløpet skulle få en best mulig oppladning. Derfor ble det færre runder enn forrige uke, bare ni enkle, men med oppfordring til høyere fart. Og for å toppe det hele, avsluttet vi med fire korte sprinter. Helt herlig! Det er jo egentlig sprinter jeg er. Jeg bare lurer meg selv til å tro at jeg nå liker å løpe langt.
Tallenes tale er i alle fall klar: Noenlunde jevn fart på alle intervallene, men jeg kom litt for høyt i puls på den første intervallen etter oppvarminga. Det merket jeg veldig godt, og jeg kjente at beina var veldig tunge etter siste ukes strabaser. Det har nemlig blitt mange lange turer i det siste!
Forrige helg fikk jeg en tur på nesten 18 km som jeg har beskrevet nærmere tidligere. Og nå på lørdag kom jeg meg over 2 mil for aller første gang! På rett i underkant av to timer, i bakkete terreng og uten å slite noe særlig. :-)
Det er slettes ikke dumt med tanke på halvmaraton som lurer bare to og en halv uke unna, der målet primært er å komme seg under to timer. Med tanke på alle bakkene jeg løp (høydeforskjell på over 500 m), burde det gå glatt. I alle fall om jeg har dagen og har fått hvilt og sovet nok og spist bra i forkant av løpet. Kanskje til og med målet skal revurderes?!?
Men først er altså Sentrumsløpet. Der er målet å komme seg så langt ned mot 50 min som mulig. Jeg er litt usikker på hvor hardt jeg tør å åpne, og hvor godt jeg kommer til å klare å stå distansen ut. Bør jeg varme opp? Starte forsiktig opp bakkene til parken, før jeg gønner på derfra og hele veien til mål? Og hva med den siste bakken opp Karl Johan? Kommer jeg til å spy på toppen av den? Store spørsmål er det i alle fall som surrer rundt i hodet mitt om dagen.
Helt sikkert er det at nå skal jeg aktivt hvile meg i form til lørdag, og holde meg unna all form for (hard) trening for beina fram til da.
Tvi tvi, og lykke til alle dere som skal løpe til helgen!
 |
| Rundt og rundt, rundt og rundt... |
Forrige helg fikk jeg en tur på nesten 18 km som jeg har beskrevet nærmere tidligere. Og nå på lørdag kom jeg meg over 2 mil for aller første gang! På rett i underkant av to timer, i bakkete terreng og uten å slite noe særlig. :-)
Det er slettes ikke dumt med tanke på halvmaraton som lurer bare to og en halv uke unna, der målet primært er å komme seg under to timer. Med tanke på alle bakkene jeg løp (høydeforskjell på over 500 m), burde det gå glatt. I alle fall om jeg har dagen og har fått hvilt og sovet nok og spist bra i forkant av løpet. Kanskje til og med målet skal revurderes?!?
Men først er altså Sentrumsløpet. Der er målet å komme seg så langt ned mot 50 min som mulig. Jeg er litt usikker på hvor hardt jeg tør å åpne, og hvor godt jeg kommer til å klare å stå distansen ut. Bør jeg varme opp? Starte forsiktig opp bakkene til parken, før jeg gønner på derfra og hele veien til mål? Og hva med den siste bakken opp Karl Johan? Kommer jeg til å spy på toppen av den? Store spørsmål er det i alle fall som surrer rundt i hodet mitt om dagen.
Helt sikkert er det at nå skal jeg aktivt hvile meg i form til lørdag, og holde meg unna all form for (hard) trening for beina fram til da.
Tvi tvi, og lykke til alle dere som skal løpe til helgen!
mandag 16. april 2012
Grete
Jeg følger Grete Waitz' program for å komme under 4 timer. Da antar jeg at jeg i alle fall kommer meg under 4,5 timer i Berlin. Det blir bra.
Og bra er det også underveis! I dag stod det 8-10 km med 5x30 sek med "frisk løping" den siste kilometeren.
Det er dette med å bygge stein for stein. I mars i fjor kom jeg meg knapt opp en trapp uten å få hosteanfall. I dag koste jeg meg i komfortsona i 10 km/t i 9 km før jeg skrudde opp tempoet til 15 km/t fem ganger.
Deilig!
Og bra er det også underveis! I dag stod det 8-10 km med 5x30 sek med "frisk løping" den siste kilometeren.
Det er dette med å bygge stein for stein. I mars i fjor kom jeg meg knapt opp en trapp uten å få hosteanfall. I dag koste jeg meg i komfortsona i 10 km/t i 9 km før jeg skrudde opp tempoet til 15 km/t fem ganger.
Deilig!
lørdag 14. april 2012
Langtur :-)
Endelig! Over 17 km. Og ja, jeg er sår under beina og kjenner at jeg har brukt noen deler av kroppen som ikke er vant til å brukes på denne måten, men det er bare vondt-godt. Deilig måte å starte helga på!
Klokka streika (var visst tom for strøm enda jeg tok den rett ut av laderen før jeg dro hjemmefra), så jeg fikk ikke målt puls og sånt underveis, og fikk da heller ikke noe kart da jeg var ferdig. Jeg måtte altså kun løpe på følelse, men følelsen var god hele veien. :-) Sola skinte innimellom, og det var perfekt løpetemperatur og tørt og fint langs med veiene.
Fasiten da jeg kom hjem var at det ble 17,7 km på en time og tre kvarter. Det tilsvarer 5:55 per kilometer i gjennomsnitt. Og da var jeg ikke veldig sliten en eneste gang underveis (selv om når sant skal sies inneholdt dagens tur en god porson nedoverbakker og var ganske flat forøvrig). Det lover godt for halvmaratondebuten om noen stakkars få uker, kanskje jeg faktisk kan klare det under to timer! Det hadde vært gøy!
Klokka streika (var visst tom for strøm enda jeg tok den rett ut av laderen før jeg dro hjemmefra), så jeg fikk ikke målt puls og sånt underveis, og fikk da heller ikke noe kart da jeg var ferdig. Jeg måtte altså kun løpe på følelse, men følelsen var god hele veien. :-) Sola skinte innimellom, og det var perfekt løpetemperatur og tørt og fint langs med veiene.
Fasiten da jeg kom hjem var at det ble 17,7 km på en time og tre kvarter. Det tilsvarer 5:55 per kilometer i gjennomsnitt. Og da var jeg ikke veldig sliten en eneste gang underveis (selv om når sant skal sies inneholdt dagens tur en god porson nedoverbakker og var ganske flat forøvrig). Det lover godt for halvmaratondebuten om noen stakkars få uker, kanskje jeg faktisk kan klare det under to timer! Det hadde vært gøy!
onsdag 4. april 2012
tirsdag 3. april 2012
Løpeintervaller
Ja, det er noe ganske annet enn ellipseintervaller! Det var tungt tungt tungt, men likevel innmari herlig i dag.
Etterpå kjørte jeg på med styrketrening, og fikk dermed slått to fluer i en smekk. Både kondistreninga som egentlig skulle skjedd i går, men som måtte utgå på grunn av hverdagskaos, og dagens planlagte styrketrening ble altså gjennomført i en lang økt. Jeg kjørte ikke noe styrke for beina, for de var ganske møre fra løpinga, men alt fra hoftene og opp fikk gjennomgå.
Med to løpeøkter på tre dager sier jeg takk for løpingen en liten stund, og tar neste kondistrening på ellipsemaskina igjen. Bare for å være på den sikre siden, både i forhold til ryggen og ikke minst beina. De må jo også venne seg til belastningen igjen. Men jeg håper på å få til en rolig joggetur mot slutten av uka igjen. Og håper at det er sant at det er de første turene som er fæle etter en løpepause, men så lenge formen ikke har forfalt for mye i pausen så går det ganske kjapt å få godfølelsen med joggeskoene på igjen.
søndag 1. april 2012
Søndagstur
Da var det endelig tur for den annonserte langturen denne uken. I forkant var jeg spent på formen, på ryggen og på hvordan det egentlig er å løpe langt på paddeflat asfalt.
Jeg løp sammen med en gjeng fra Treningscamp i dag. Løypa i dag startet på Skøyen stasjon, og gikk til Sandvika hvor de fleste skulle snu og løpe tilbake igjen. Nesten 10 km hver vei.
Og svaret, ja det er at det å løpe på asfalt er noe ganske annet enn å dille på ellipsemaskina! Det var ganske så tydelig at beina nesten ikke har jogget eller løpt på nesten to måneder. Ryggen begynte også og kjennes, uten at det gjorde vondt, etter ca ni km, og da vi kom fram til Sandvika skjønte jeg at det var nok med ca 10 km i dag. Først var det litt skuffende, men etterhvert slo jeg meg til ro med at det var sånn det måtte være på den første turen på lenge. Men jeg tror ikke det skal ta mange turene før jeg er tilbake i løpeform. Formen er der, og det er godt å kjenne!
Etter turen bar det rett på jobb, før jeg endelig kunne ta helg. Heldige meg kom hjem til laksemiddag og nybakt banankake. Alle burde ha en banankakebaker som står klar med en passe lunken kake når man kommer hjem fra en anstrengende dag!
Planen for april er nå at jeg skal ha betraktelig flere kilometer med joggesko på enn jeg fikk til i mars, og at det aller meste av disse skal foregå i skog og mark. Jeg er i alle fall godt på vei med kilometerne, med dagens økt i beina mangler jeg vel noe sånt som 400 meter før jeg slår marstotalen.
*********
Oppdatert med kart over løypa etter spørsmål om hvor vi løp. Jeg trodde vi stort sett var lenger unna E18 enn det vi var. Men så fulgte jeg ikke så godt med heller, skravla gikk og jeg fulgte stort sett etter ryggen foran.
Jeg løp sammen med en gjeng fra Treningscamp i dag. Løypa i dag startet på Skøyen stasjon, og gikk til Sandvika hvor de fleste skulle snu og løpe tilbake igjen. Nesten 10 km hver vei.
Og svaret, ja det er at det å løpe på asfalt er noe ganske annet enn å dille på ellipsemaskina! Det var ganske så tydelig at beina nesten ikke har jogget eller løpt på nesten to måneder. Ryggen begynte også og kjennes, uten at det gjorde vondt, etter ca ni km, og da vi kom fram til Sandvika skjønte jeg at det var nok med ca 10 km i dag. Først var det litt skuffende, men etterhvert slo jeg meg til ro med at det var sånn det måtte være på den første turen på lenge. Men jeg tror ikke det skal ta mange turene før jeg er tilbake i løpeform. Formen er der, og det er godt å kjenne!
Etter turen bar det rett på jobb, før jeg endelig kunne ta helg. Heldige meg kom hjem til laksemiddag og nybakt banankake. Alle burde ha en banankakebaker som står klar med en passe lunken kake når man kommer hjem fra en anstrengende dag!
 |
| Banankake! |
*********
Oppdatert med kart over løypa etter spørsmål om hvor vi løp. Jeg trodde vi stort sett var lenger unna E18 enn det vi var. Men så fulgte jeg ikke så godt med heller, skravla gikk og jeg fulgte stort sett etter ryggen foran.
Abonner på:
Innlegg (Atom)