Bakkeintervaller

Hu hei, hvor det gikk. Siri i Treningscamp hadde en variant i dag, som innebar drastiske endringer i forhold til det vanlige opplegget på onsdagskveldene. Etter en oppvarmingsrunde på vanlig sted forflyttet vi oss til et nytt sted i parken (*skrekk og gru*) og skulle løpe den lange og seige bakken fra Parksprinten + litt til 10 ganger. Som om ikke det var nok fikk vi beskjed om at det var den som løp sist som skulle bestemme når det var løpt 10 ganger, slik at de som løp fortere måtte løpe flere ganger. Bakken var vel om lag 350 m lang, ganske slak i starten, før den ble ganske bratt helt mot slutten.

Det gikk ganske bra egentlig. Det ble 11 runder på meg, vakla litt på slutten av den siste, lurte et lite øyeblikk på om jeg måtte rope på elgen, men det ble med tanken. Det kniper skikkelig på baksiden av leggene nå etterpå, men satser på at det går over etter en god natts søvn. Fornøyd!

Planene er fortsatt store for resten av uka: 8 km på fredag, og 12 på søndag, selv om det skal arrangeres et julebord midt oppi det hele. Nå skal det sies at forrige helg opplevde jeg en helt magisk løpetur i litt redusert tilstand etter et annet julebord, så jeg satser på at om det blir et glass for mye nå i helgen vil løpeturen etterpå være med på å gjøre dagen bedre. Det er viktig å ikke la formen dale i juleinnspurten nå som vi straks skriver desember, det er kun snøen som skal gjøre det. Dale altså.

Apropos forrige helg, den nevnte løpeturen var en av to turer forrige helg som gjorde at jeg på to påfølgende dager (i løpet av 25 timer faktisk) til sammen løp en halvmaraton. Det er noe å være stolt av! Og det gjør at jeg føler meg på riktig spor i forhold til de to lange løpene jeg skal være med på neste år.

Ny langtur

Det er ikke det at langturene har blitt så innmari lange ennå, men de er begynt å bli lenger enn de noen gang har vært tidligere. 12 km ble det igjen i dag. Det var i hovedsak en fin tur. Kjente littegranne murring/stivhet på baksiden av ene leggen, men ingenting på fremsiden, som er det jeg er redd for. Håper leggen er i orden igjen etter en god natts søvn. Den skal uansett få hvile fra løpinga i noen dager nå.

Det som er så fint med disse lange rolige turene er at det faktisk er fullt mulig å snakke med treningskompisen hele veien. Som småbarnsforelder er effektivitet i alt man foretar seg superviktig og her får en virkelig slått flere fluer i en smekk. Både trening og oppdatering på alt som har skjedd siden sist. Genialt.

Turen var forøvrig i overkant mørk enkelte steder der gatelyset hadde gått. Sprøtt å frivillig løpe inn i et sort hull! Så rett og slett ingen ting, og i hvertfall ikke hvor vi satt beina. Blir nok å løpe med hodelykt neste gang selv om turen skal foregå i lysløype. Man vet jo aldri når det plutselig er noe galt med noen av lysene.

Nå kan vinteren bare komme!

For jeg har kjøpt meg nye sko! Weee!

Produsenten påstår følgende:
Dynamiske pigger med tupper i karbidstål gir et slitesterkt allround grep. Dette gjør det også mulig og beholde sitt naturlige, avslappende løpesteg selv om det er glatt. 
Sålens fleksible oppbygning og nøytrale støtdemping støtter fotens naturlige bevegelse. 
Anatomisk utformet lest og memory foam rundt hælen gir fantastisk komfort. 
Anima BUGrip gir en fantastisk løpsfølelse og grep på alt i fra tør asfalt til blank is. 

Kjøpt på XXL som visstnok starter kampanje på dem fra mandag av.

Fine og rosa. Og lette. Gleder meg til det blir kaldt og glatt så jeg kan få testet dem skikkelig.. I tillegg har det kommet på plass ett sett superundertøy og to lange treningsbukser for kaldere dager. Ikke noe problem at alt tyder på at vinteren er på vei nå.

Parksprint

I går var det klart for min debut i Parksprinten i Frognerparken, visstnok kalt PIF blant venner. Det ble en fin fin opplevelse, toppet med sveler etter målgang og hyggelige mennesker. Noen av dem var riktig så heldige også, to stykker fikk startplass i Sentrumsløpet til våren og to stykker fikk kinogavekort. Ikke dårlig for noen minutters innsats en søndag formiddag.

Løypa er som arrangørene sier relativt flat. Den starter med en lang veldig slak nedoverbakke før det svinger krapt og vi løper oppover en lang og slak, men ganske så seig oppoverbakke. Så flater det ut, muligens litt nedover til og med, og så er man tilbake til start. Hele herligheten løpes tre ganger slik at det blir 3 km til sammen. Det skulle jo være isi-pisi.

Stemningen før start var veldig fin. Vi stod samla i en fin gjeng, snakka litt og ønska hverandre lykke til. Det var manuell nedtelling til start, og selv om det var et uformelt løp blant venner kribla det litt da vi kom så langt som til 3-2-1-start.

Jeg forsøkte å starte relativt kontrollert, men det er visst ikke så lett. Ikke var jeg spesielt godt oppvarmet heller. Så da gikk det jo som det måtte gå da, og det ble tungt på slutten. Den gode nyheten er jo da at det kan jo bare gå oppover herfra. Satser på å barbere tiden saftig før årets sesong er overstått!

Over helgen ble halsen god igjen, og siden beina fikk hvile siste del av forrige uke er det litt futt der igjen også. Det betyr at det blir en intervalltrening, en rolig tur på ca 8 km og en på ca 12 km i tillegg til styrketreningen som allerede er unnagjort denne uken.

Æsj...

Siden forrige innlegg begynte med jess! er det vel ikke annet å forvente enn at dette begynner med æsj...

Brukte gårsdagen på å slepe meg rundt i intervalløypa i Frognerparken med blylodd rundt beina. Deler av tiden måtte jeg bare jogge helt rolig i stedet for å løpe. Det hele var veldig rart egentlig, jeg hadde en puls av en helt annen verden selv når jeg tok det rolig og ikke var det spor anpusten. Det var vel et tydelig signal om at kroppen trengte å ta det litt med ro. Har kjent litt på at halsen har vært litt ruskete i det siste, og det kan jo være at kroppen brygger på et eller annet, selv om jeg er langt unna å være syk for øyeblikket. Gøy var det i alle fall ikke!

Må avvente og se an formen litt i forhold til hvor mye jeg skal løpe resten av uka. Fint at det uansett bare gjenstår rolige løpeturer på programmet denne uken. Lengden på turene får bli bestemt underveis når jeg kjenner hvor langt beina orker å bære. I dag har det vært tungt bare å gå opp trappa. 

Jess!

Intervalltrening er tingen! Knallhardt mens det står på, men særdeles effektivt. Skrev noe om at jeg skulle ta flere bakker/lange runder enn sist før onsdagens trening. Og jaggu gjorde jeg ikke det! 11 av 12 runder ble lange. Det er det lengste jeg noen gang har løpt på Treningscamp. Stolt av meg selv!

8 km på tredemølla fredag morgen var ikke like morsomt, men ble unnagjort og førte til godfølelse hele resten av dagen. Synes jeg begynner å få dreisen på den morgentreningen nå. Det går fint å spise litt frokost hjemme før jeg reiser, ca en halvtime før jeg starter. Har stort sett bare holdt på med rolig løping, og da gjør det ikke så mye at jeg ikke har fått bunkra opp all verdens energi på forhånd. Og følelsen jeg vet jeg kommer til å ha resten av dagen gjør at det går greit å stå opp den timen tidligere. Men mer enn en dag i uka tror jeg at jeg står over...