Ny langtur

Det er ikke det at langturene har blitt så innmari lange ennå, men de er begynt å bli lenger enn de noen gang har vært tidligere. 12 km ble det igjen i dag. Det var i hovedsak en fin tur. Kjente littegranne murring/stivhet på baksiden av ene leggen, men ingenting på fremsiden, som er det jeg er redd for. Håper leggen er i orden igjen etter en god natts søvn. Den skal uansett få hvile fra løpinga i noen dager nå.

Det som er så fint med disse lange rolige turene er at det faktisk er fullt mulig å snakke med treningskompisen hele veien. Som småbarnsforelder er effektivitet i alt man foretar seg superviktig og her får en virkelig slått flere fluer i en smekk. Både trening og oppdatering på alt som har skjedd siden sist. Genialt.

Turen var forøvrig i overkant mørk enkelte steder der gatelyset hadde gått. Sprøtt å frivillig løpe inn i et sort hull! Så rett og slett ingen ting, og i hvertfall ikke hvor vi satt beina. Blir nok å løpe med hodelykt neste gang selv om turen skal foregå i lysløype. Man vet jo aldri når det plutselig er noe galt med noen av lysene.