Parksprint

I går var det klart for min debut i Parksprinten i Frognerparken, visstnok kalt PIF blant venner. Det ble en fin fin opplevelse, toppet med sveler etter målgang og hyggelige mennesker. Noen av dem var riktig så heldige også, to stykker fikk startplass i Sentrumsløpet til våren og to stykker fikk kinogavekort. Ikke dårlig for noen minutters innsats en søndag formiddag.

Løypa er som arrangørene sier relativt flat. Den starter med en lang veldig slak nedoverbakke før det svinger krapt og vi løper oppover en lang og slak, men ganske så seig oppoverbakke. Så flater det ut, muligens litt nedover til og med, og så er man tilbake til start. Hele herligheten løpes tre ganger slik at det blir 3 km til sammen. Det skulle jo være isi-pisi.

Stemningen før start var veldig fin. Vi stod samla i en fin gjeng, snakka litt og ønska hverandre lykke til. Det var manuell nedtelling til start, og selv om det var et uformelt løp blant venner kribla det litt da vi kom så langt som til 3-2-1-start.

Jeg forsøkte å starte relativt kontrollert, men det er visst ikke så lett. Ikke var jeg spesielt godt oppvarmet heller. Så da gikk det jo som det måtte gå da, og det ble tungt på slutten. Den gode nyheten er jo da at det kan jo bare gå oppover herfra. Satser på å barbere tiden saftig før årets sesong er overstått!

Over helgen ble halsen god igjen, og siden beina fikk hvile siste del av forrige uke er det litt futt der igjen også. Det betyr at det blir en intervalltrening, en rolig tur på ca 8 km og en på ca 12 km i tillegg til styrketreningen som allerede er unnagjort denne uken.