Vinterens første skitur

Ryggen har blitt stadig bedre de siste dagene, så i går var jeg klar for en tur ut. Løping/jogging er uaktuelt uten legenes godkjenning, derfor bestemte jeg meg for å prøve skiene. Og bare for å slå det fast: Jeg eier abolutt ingen skiteknikk og er livredd i alle nedoverbakker når jeg ikke har stålkanter og breie ski.

Det startet med fjerning av gammel smøring før tre lag med blå ekstra ble korket inn. Glider og sånn bryr jeg meg lite om, det er egentlig bare fint om det ikke går så fort i nedoverbakkene. Deretter bar det ut i skogen! Jeg hadde tenkt meg rundt Nøklevann en tur og startet slik at de verste bakkene skulle forseres oppover. I alle fall trodde jeg det på det tidspunktet.

Det startet som det alltid gjør, makspuls og melkesyre i armene før det har gått 100 meter. Forskjellen fra i fjor er at jeg har formen til å takle det. Inngangen til Østmarka fra Trasop er ganske brutal, så den første kilometeren eller så er stort sett ganske bratt oppover. Men jeg fant etterhvert en rytme på det, og en måte å gå på uten altfor mange glipptak og uten at armene ble helt stive. Det var også ganske bra mental trening. Det var tilfredsstillende å klare å observere at jeg faktisk gikk og hatet å gå på ski, tuppet den tanken ut av hodet og bare fokuserte på det som var fint. Nemlig at jeg var ute og i aktivitet igjen og at naturen er fantastisk fin om vinteren. Klarte nesten å overbevise meg om at jeg liker å gå på ski også. :-)

Første lange nedoverbakke var grusom, for selv om det var fantastiske forhold i løypene for øvrig, er det ikke bare meg som liker å ploge når det blir bratt. Med is under skia føles det som om man står på fyrstikker og jeg har i alle fall null kontroll. Heldigvis kom jeg meg levende ned.

Opp bakkene ved Sarabråten var det også fryktelig mye is, og jeg var glad for at jeg ikke skulle nedover de igjen. Jeg skulle jo rundt vannet. Trodde jeg da. For når jeg etter en god stund langs vannet kom dit veien deler seg, og jeg vanligvis jogger til høyre for å komme rundt vannet, var det bare brøytet gangvei. Prøvde å gå noen meter, men det var ikke noe vits i det, bare kaving og null skiglede. Jaja, bare å snu da. Uten kart og kjentmann turde jeg ikke gå løs på noen oppdagelsesferd i Østmarka.

Den første tanken var at dette var litt surt siden jeg nå var over halvveis på den runden jeg skulle gå, før jeg med skrekk innså at det betød at jeg måtte kjøre ned alle de grusomme monsterisbakkene. Skrekk og gru! Men hjem måtte jeg jo, så da var det bare å bite tenna sammen.

De første bakkene gikk greit. Der var det gode oppkjørte spor, og jeg stod i hockey og hadde god balanse på skia. Null stress. Jeg kjente derimot at pulsen steg noe hakk da jeg nærmet meg Sarabråten igjen, og denne gangen ikke fordi bakken er så innmari bratt å gå opp. Vurderte et lite øyeblikk om jeg skulle ta av meg skiene og gå ned, men fant ut at det var så mye folk der at det ville vært for flaut. Det var bare å la det stå til. Jeg stoppet i første sving og slapp forbi en supermann uten respekt for eget liv og helse. Det var egentlig like greit å slippe å ha han pustende og pesende bak også. Stålsatte meg, og satte utfor resten av bakken.

Og det gikk overraskende bra lenge. Helt til jeg møte en av disse som insisterer på å bruke egen flombelysning i lysløypa. Jeg ble jo blenda, og selvsagt var det en liten hump eller stein eller kvist akkurat der. Er likevel strålende fornøyd med egne akrobatikkferdigheter, jeg holdt meg nemlig på beina! Muligens fordi jeg hadde så stor fart at jeg ikke hadde noe valg.

Resten av turen hjem forløp udramatisk, selv om jeg gikk på beina ned den aller siste bittelite bakken som kun bestod av is. Tenkte at jeg hadde risikerte nok for en dag, og brydde meg ingenting om at damen som var på vei opp samme bakke stirret med åpen munn da jeg tok skiene av og gikk. Ikke i det hele tatt!

Vel hjemme viser dataene at det ble 12,22 km på en time og 18 minutter. Omtrent som en rolig joggetur, men jeg hadde nok ikke blitt like støl i armer og lår av en joggetur. Og ryggen virker å ha klart seg fint. Tror til og med at den hadde litt godt av det.

Styrketrening på stuegulvet

Rihanna på full guffe. Yogamatte og strikk er alt utstyret som kreves. 

Starter med ca syv-åtte min med oppvarming inspirert av div aerobictimer på SATS for en evighet siden. Dvs. litt tramping på stedet, litt sparking i rumpa, litt høye beinløft, litt knebøy i diverse tempo og sånt. Avsluttes med noen dypeåndedrag der armene går i store sirkler.

Deretter kjører jeg enkel klassisk styrke etter sirkelprinsippet. Først 2x1 min på hver stasjon på alle øvelsene, ca 15-20 sek pause på hver stasjon, ingen pause mellom stasjonene. Så en siste runde med ett minutt på hver øvelse, uten pause. Jeg har fokus på å ha ryggen helt rett som en påle gjennom absolutt alle øvelser, og har for øyeblikket ingen øvelser som innebærer at ryggen må bøyes eller at jeg må sitte.

Følgende står på programmet:
Pushups
Knebøy
Strikkopptrekk
Ettbens tåhev i trapp
Planken og sideplanke
Skøytehopp (fra side til side på yogamatta)
Roing med strikk
Utfall
Dips
Diagonalløft

Jeg har ikke vært spesielt flink til å trene styrke hjemme, men jeg har nå fått bevist for meg selv at det faktisk funker. Det er mulig jeg tar i mer og blir litt mer sliten når jeg har en instruktør hengende over meg og mange andre svettende ved siden av, men om man ikke har muligheten til det får man treningseffekt hjemme også. Og så er det så uendelig deilig å kjenne litt på endorfinene igjen!

Løp i 2012

På sofaens syvende dag er jeg godt i gang med å planlegge årets sesong. Godt det gikk den veien. :-)

Jeg har ikke hatt helt gode opplevelser de gangene jeg tidligere har stilt til start i løp. Men jeg har da lært noe, blant annet et og annet om næringsinntak før en konkurranse og om treningsmengde i forkant. Jeg ser helt klart potensialet og vet jeg vil trives bare de ytre rammene er litt mer optimale enn de har vært tidligere. Øvelse gjør mester! Og i år skulle i alle fall grunntreningen være i boks (for tilbakeslaget nå er bare kortvarig!).

Derfor har jeg planer om å ikke bare doble innsatsen fra i fjor (da løp jeg ett løp), men kanskje fire-fem-seksdoble innsatsen. Og for at planene ikke bare skal forbli svevende litt luftig rundt, trengs det konkretisering.

1. Sentrumsløpet 28. april. Dette bør være en fin mulighet til å gruse tida mi på mila. Og det kan funke bra som oppkjøring til...

2. Gøteborgsvarvet 12. mai. Dette er et av sesongens høydepunkter og mitt første halvmaraton. Gleder meg!

3. Nordmarka halvmaraton 30. juni. For å få mer erfaring med lange løp, fordi det ikke foregår på asfalt, og fordi jeg har hørt og lest mye fint om dette løpet fra i fjor.

4.Nordmarkstraver'n (eller kanskje aller helst Halvtraver'n) 31. august. Samme begrunnelse som ovenfor. Ulempe at det er en måned før maraton?

5. Berlin maraton 30. september. Sesongens absolutte høydepunkt. Gleder meg veldig, og gruer meg litt. God kombinasjon tror jeg.

6. Kanskje jeg skulle satse på å avslutte sesongen med et nytt forsøk på en rask 10 km i Hytteplanmila 20. oktober?

Bortsett fra Gøteborg og Berlin hvor jeg allerede er påmeldt haster det ikke med påmelding til noe av dette, og jeg kan derfor se an ryggen litt til før jeg bestemmer meg endelig. Tror dette kan være en fin foreløpig plan for løpeåret 2012.

Teori

Kan man ikke gjøre ting i praksis er det å lese litt teori en god nummer to. Så nå jeg starter på'n igjen er det forhåpentligvis litt klokere og mer opplyst enn før.

Aua

Oj, der var jeg visst beordret en uke i horisontalen. Prøvde å protestere, og aner ikke hva jeg skal ta meg til, men det hjalp visst ikke så mye. Ser ut på det fine været og lengter etter en god tur ut. Dette gjør vondt både i ryggen og sjela.

 Typisk eksempel på noe som gjør vondt å se fra sofaen

Dette blir en prøvelse! Endelig er sofagrisen erstattet med treningsfantomet, og så blir jeg kommandert dit jeg kom fra. Ser for meg tre scenarier for den nærmeste uken:
1: legger en detaljert plan for all trening som skal foregå de neste fem årene
2: visakortet får kjørt seg grundig med alle trøstekjøpene jeg fortjener så inderlig akkurat nå
3: all sjokkisen som er igjen i diverse skap blir lett frem, jeg finner ut at daytime TV egentlig er ganske underholdende og jeg flater ut og gror fast i sofaen igjen

Så er det da bare å velge.

Unner alle som kan en fantastisk treningsuke!

Alternativ trening

Tror jeg må bite i det sure eplet og begynne å tenke på alternativ trening. Må bare aller først bli i stand til å stå oppreist mer enn fem min av gangen, og gjerne klare å sitte litt også.

Ryggen har plaget meg voldsomt de siste dagene. Vet ikke helt hva jeg har gjort, men noe må det være siden jeg plutselig er nærmere invalid enn snart i maratonform. Vi får se hva legen sier på mandag, men det aner meg at løping på hardt underlag ikke er tingen før om en god stund igjen.

Derfor må jeg nå legge hodet i bløt og prøve å finne på noe annet for å ikke miste hele formen jeg tross alt har bygget opp. Sykling pleier å gi meg vonde skuldre, svømming pleier å gi meg vond rygg og på ski har jeg ingen teknikk i det hele tatt, så det ender som regel opp med å være en ren styrkeøkt for armene. Bah...

For å ikke glemme det faktum at jeg jo ikke vil slutte å løpe! Endelig har jeg funnet en treningsform jeg virkelig liker, som jeg har fremgang i og som gir meg så mye. Skal selvsagt ikke ta alle sorger på forskudd nå, men på andre døgnet i horisontalen er det lett å dra seg selv ned.

Hva gjør man egentlig når man har skikkelig vondt i ryggen?? Og for alt i verden ikke vil slutte å trene...

Vakkert vinterland

Det er vakkert ute når snøen akkurat har falt. Selv sentrum av Oslo får da noen fine timer før den grå hinna av forurensning og eksos legger seg over den. Nydelig! Og snøen danner et perfekt grunnlag for fine løpeopplevelser, også når det skal gå fort.

For fort gikk det i dag! Treningscamps faste runde var nedsnødd, så vi forflyttet oss til området ved hovedinngangen til Frognerparken. Der var rundene litt kortere enn vanlig, og de gikk dermed også litt fortere unna enn vanlig. Hu hei!

Dagens opplegg ble improvisert på beste mulige måte av Siri. Vi skulle løpe 4 enkle runder først, så 4 doble og avslutte med to enkle. Før den obligatoriske bonusen som viste seg å være en valgfri dobbeltrunde eller to enkle runder. Jeg følte for litt fart på slutten så jeg valgte to enkle runder. Det gikk skikkelig fort og det var skikkelig gøy! Utrolig hvordan beina som holdt på å stivne av kjedsomhet og slitenhet under de to siste doble rundene plutselig fikk masse overskudd til å sprette rundt de siste to enkle. Jeg kommer til å leve høyt på det lenge!

Jeg vet ikke helt hvor langt det ble i dag, jeg tror vi endte opp på en sånn ca 5 km, inkludert oppvarming og sånt. Ikke all verden, men hva gjør vel det?

Nå gjenstår ukens langtur og ukens styrketrening. Lurer mest på hvordan jeg skal få klemt inn styrketreningen i et særdeles tettpakket helgeprogram. Må nok tenke litt alternativt der, og se hva jeg kan få til med egen kroppsvekt på ukjente steder.

Mølleoppdagelser

Har gjort en ny oppdagelse i dag. Fra før visste jeg at det er ganske kjedelig å løpe på tredemølle, men at det faktisk blir veldig mye bedre med veldig høy musikk på. I dag har jeg skjønt at det er inspirerende å løpe progressive turer på mølla, for da går kilometerne fortere og fortere unna, og plutselig er man ferdig!

Dagens test (som jo nødvendigvis ikke når helt opp i vitenskapelig sammenheng) er sammenligningen av de første og siste 6 km som ble foretatt. De første 6 foregikk i samme tempo (som riktignok var ganske sakte, men hallo, klokka var bare syv om morgenen), mens på de påfølgende 6 ble farten skrudd opp for hver kilometer. Motiverende å følge med på 100-meterne i stedet for kilometerne, motiverende at kilometerne gikk unna i et stadig raskere tempo og med Metallica dundrende på stereoanlegget ble siste rest av tanker om at dette var slitsomt og kjedelig stengt ute.

Som den observante leser da sikkert har regnet seg fram til, ble det unnagjort 12 km på mølla i dag. Noe som er ny møllerekord, jeg har aldri før giddi å holde på så lenge med å løpe på stedet. Og vips var ukas løpetrening unnagjort.

I ukene framover skal jeg øke antall kilometer litt i forhold til hva det har ligget på den siste tiden. Med litt sykdom og sånt før jul, ble det ganske labert på den fronten en stund. Og etter jul har jeg vært mye på intervalltrening som gir stor effekt, men ikke så mange kilometer i beina. Den foreløpige planen er å kjøre en litt lang rolig oppvarming til innendørsøktene på Bislett for å øke lengden på økten uten at jeg forhåpentligvis blir så innmari mye mer sliten. Så får vi se, kanskje planen revurderes etterhvert. Det er i alle fall hevet over enhver tvil at beina må trenes til å tåle ganske mange flere kilometer enn de gjør nå skal det være noe som helst håp om en levelig debut på maratondistansen.

Rundt og rundt

Nok en fin intervalltrening på Bislett unnagjort. Selv om det er litt monotont å løpe rundt og rundt inne i bunkeren går det overraskende greit likevel med inspirerende treningskompiser. Og dessuten; ryggen som var litt vanskelig å holde følge med forrige uke var mye nærmere i dag! Tid til litt styrke ble det også. Jeg fikk med meg gjengen på halvannen runde med planken før det stengte. Det er viktig å opprettholde sterk rygg og mage, så det er noe jeg kommer til å prioritere framover. Og det er ikke så vanskelig heller, for man er jo ikke sliten i magen og ryggen selv om beina skjelver.

Glatta er ikke glatt!

Ikke når man har piggsko i alle fall! Gårsdagens intervalløkt i Frognerparken med Treningscamp kunne potensielt ha blitt en særdeles glatt affære. Men ikke med de fine nye piggskoene, beskrevet nærmere her. Jeg har testet dem ved noen anledninger nå, og jeg er veldig fornøyd. Det er selvsagt litt annerledes enn å løpe med vanlige løpesko, men jeg merker at jeg løper avslappet på dem selv når det er skikkelig glatt. Og det er veldig mye bedre enn å ha på seg klumpete brodder som det er vanskelig å få til å sitte ordentlig.

Fikk også testet ut Endomondo i går, en app til min nye fine smarttelefon som bruker den innebygde gpsen i telefonen til å logge kart, fart og distanse på treningsøktene. Det var klumpete og litt rart å ha den store telefonen på armen under treningsøkta, og jeg skvatt ganske betraktelig da det plutselig var en dame som snakket høyt da jeg passerte en kilometer. Må finne ut av hvordan jeg skal skru av henne. Bortsett fra det er det gøy å endelig kunne se underveis hvor langt og hvor fort jeg løper. Statistikken etterpå sa at gjenomsnittsfarten (inkludert pausene) var 6:48 min per kilometer, og toppfarten var 3:20. Dersom det stemmer betyr jo faktisk det at det går ganske fort innimellom. Tror likevel at jeg kommer til å ønske meg en gpsklokke som er litt lettere å ha på under treninga og som jeg ikke trenger være like redd for skal få litt vann på seg.

Dag to, løpetur nr to

Vi skriver fortsatt bare 2. januar, og nå er årets andre løpetur gjennomført. Dette lover bra for maratonåret! Denne gangen ble det nok en god intervalløkt med Treningscamp inne på Bislett.

Jeg møtte de andre nede i anlegget, og etter to oppvarmingsrunder i sakte tempo var det bare å stålsette seg for hardkjøret. Vi var ganske mange i dag, godt over 10 stk, og det var lett å finne en passende rygg å henge på. Ryggen løp litt raskere enn jeg egentlig var komfortabel med, men det gjorde bare at jeg fikk pressa på litt ekstra. Ikke dumt.

Runde en til tre gikk ganske greit. Beina var lette, og pusten henta seg greit inn igjen i pausene. Runde fire til syv var fæle for da begynte jeg å kjenne det i beina, og det virka fortsatt uendelig lenge igjen til vi var ferdige. Runde åtte og ni var vel objektivt sett de verste, men det virket likevel lettere siden jeg visste at det nå kun var noen få runder igjen. Runde ti var bare gøy! Utrolig vondt, særlig i leggene, men jeg hadde krefter til en bitteliten spurt. Jeg klarte å unngå at de andre rykket i fra mot slutten, og jeg holdt en pustende og pesende løper bak meg på oppløpet.

Resten av denne treningsuken skal bestå av en intervalløkt med Treningscamp på onsdag og en langtur på fredag. Lurer på å løpe til jobb (ca 5 km) og fortsette inne på tredemølla der på fredags morgen. Litt usikker på å starte å løpe 3 km nedoverbakke og om jeg blir stiv og kald av å måtte skifte tøy og sko. Får vel bare prøve og finne ut av om det er en genial morgenøkt eller ikke.

Årets første løpetur

En fin runde rundt Nøklevann pluss litt ekstra. Fikk notert 11 km totalt i dag. De nye piggskoene kom til nytte i slapseføret rundt vannet. Fin start på det nye treningsåret!

Målene for 2012 står fortsatt fast:

Gøteborgsvarvet (halvmaraton) i mai

og ikke minst

Berlin maraton i september!

Dette blir et spennende år.