Lurte deg, vinter!

Samme hvor kaldt, mørkt og vått det har vært ute, har jeg klart å finne motivasjonen til å holde treninga ved like denne vinteren. Det har ikke vært standarden tidligere. Så, hvordan har nå dette egentlig gått til?

Et stort (altfor stort?) overordnet mål passelig langt fremme har gjort at jeg har måttet lage meg en detaljert plan for et års trening, fra oktober 2011 til 30. september 2012 og Berlin Maraton. Excelfantasten i meg har gått amok med systemer og fargekoder og alt som er gøy. Det gjør det lett å holde styr på hva jeg skal gjøre nærmest til enhver tid. Deilig å kunne sjekke av hver gang jeg har gjennomført.

Bislett er et funn! Det er til tider i overkant folksomt og fuktig der nede, og å løpe rundt og rundt er ikke det aller morsomste jeg kan tenke meg til. Men å ha et sted man kan løpe og faktisk komme framover i t-skjorte og shorts midtvinters er gull. Det er virkelig mye bedre enn tredemølla!

Bevissthet rundt gode slagord: Just do it! Don't think, run! osv. Elementært, på grensen til naivt. Men det funker.

Litt høyere bevissthet rundt det mentale har også gitt små, men merkbare effekter. Ingenting blir gøy om man tenker på hvor lite man liker å gjøre akkurat det man holder. I stedet for å mumle "jeg hater å gå på ski" i alle oppoverbakkene har jeg mumlet "jeg elsker å gå på ski" eller "pain is my middle name" når det butter litt. Føler meg utrolig teit, men det funker faktisk det også. 

Enda den foreløpig ikke er så gammel, ser jeg at det har en god effekt med en pulsklokke med gps. Utrolig gøy å laste opp alle dataene fra treningsøktene og ikke minst få plottet inn uteturene på kart. Gøy (og litt frustrerende) å følge med på farten og pulsen underveis på turene. Og nyttig å kunne konstatere at alle de lengste turene mine har gått med for høy puls.

Internett er et flott sted å få tak i informasjon, inspirasjon og motivasjon. Spesielt gøy å følge med på andre trenings- og løpeblogger, særlig har jeg latt meg inspirere av alle de gode punktene om løpelykke hos Lettbent. Takk til alle som deler og legger igjen kommentarer!

Et fast opplegg med fellestreninger en til to ganger i uken sammen med Treningscamp er gull verd. Å gjøre avtaler med kollegaer og venner om å dra sammen gjør det enda vanskeligere å skulke unna (om man skulle komme til å tenke på slike tanker).

Det aller viktigste har nok vært å sette seg et stort og hårete mål, og legge slagplanen som skal få meg dit. Men det hadde nok ikke gått om jeg ikke samtidig fant ut hvordan jeg skulle kunne få det gøy underveis.

Også tror jeg at jeg har blitt bittelitt avhengig av endorfiner på veien... :-)