Etter Gøteborg har motivasjonen min falt. Rett etterpå var jeg ved veldig godt mot, så kjente jeg mer og mer på leggene som ikke var som de skulle. Jeg påla meg selv en ny løpepause og masse styrketrening. Og nå har jeg ikke lyst til å trene i det hele tatt... Blæh! Enda godt Berlin fortsatt er maaange måneder unna.
Men jeg gjør det likevel. Trener altså. Trener styrke på stuegulvet, og tenker på hvordan jeg skal få gjort noe kondisjonstrening. Meldte meg ut av treningssenteret tidligere i vår, så alternativene er ikke så mange om jeg ikke skal inn der igjen. Om en liten stund, når leggene er fine og sterke igjen, skal jeg sprette fra stein til stein, og rot til rot på myke skogsstier. Det blir bra!
Og så hjelper det på humøret og motivasjonen å kjøpe seg noe nytt! Godtepose for voksne :-)
 |
| Ojoj, mon tro hva som er oppi her?!? |
 |
| Det ser lovende ut... |
 |
| Fiiine lilla sko! |
Motivasjon kommer og går... jeg tenker ikke så mye over det lengre, dvs. jeg tenker vel at det i noen perioder kanskje er meningen at motivasjonen (og dermed også aktivitetsnivået) skal være lavere.... kanskje menglende motivasjon rett og slett har en positiv hensikt!? Selv om vi av og til settes ut av spill pga mye jobb, sykdom, skader osv osv så kommer vi alltid tilbake; det er jo det som er så bra! Og da er det digg med litt motivasjon underveis som feks nye sko; de er veldig fine de du har kjløpt altså! ;-) Tvi tvi, jeg tipper motivasjonen kommer før enn du aner jeg ;-)
SvarSlettJeg tror også kroppen trenger en pause innimellom, er det ikke det som kalles periodisering av treninga?!? ;-) Og nå har kroppen, smart som den er, sagt fra at det er på tide med en liten pause.
SlettJeg har også dager da motivasjon er på bånn men da minner meg på at trening faktisk hjelper og jeg trener for å få bedre løpsopplevelse. Tenk at hver km du sliter med nå skal hjelpe deg i Berlin alt treninga lønner seg virkelig!!!
SvarSlettJeg tenker som Silja, at når jeg sliter med motivasjon, kan det rett og slett være fordi jeg trenger en liten pause. Kroppen og hjernen min harmonerer nemlig ikke alltid. Når hjernen virkelig sier fra, tror jeg motivasjonen synker. Og så får kroppen den hvilen jeg trenger. Nye sko og positive tanker hjelper imidlertid. Men det er viktig å ta det med ro innimellom også.
SvarSlett