Søndagstur

Da var det endelig tur for den annonserte langturen denne uken. I forkant var jeg spent på formen, på ryggen og på hvordan det egentlig er å løpe langt på paddeflat asfalt.

Jeg løp sammen med en gjeng fra Treningscamp i dag. Løypa i dag startet på Skøyen stasjon, og gikk til Sandvika hvor de fleste skulle snu og løpe tilbake igjen. Nesten 10 km hver vei. 

Og svaret, ja det er at det å løpe på asfalt er noe ganske annet enn å dille på ellipsemaskina! Det var ganske så tydelig at beina nesten ikke har jogget eller løpt på nesten to måneder. Ryggen begynte også og kjennes, uten at det gjorde vondt, etter ca ni km, og da vi kom fram til Sandvika skjønte jeg at det var nok med ca 10 km i dag. Først var det litt skuffende, men etterhvert slo jeg meg til ro med at det var sånn det måtte være på den første turen på lenge. Men jeg tror ikke det skal ta mange turene før jeg er tilbake i løpeform. Formen er der, og det er godt å kjenne!

Etter turen bar det rett på jobb, før jeg endelig kunne ta helg. Heldige meg kom hjem til laksemiddag og nybakt banankake. Alle burde ha en banankakebaker som står klar med en passe lunken kake når man kommer hjem fra en anstrengende dag!

Banankake!

Planen for april er nå at jeg skal ha betraktelig flere kilometer med joggesko på enn jeg fikk til i mars, og at det aller meste av disse skal foregå i skog og mark. Jeg er i alle fall godt på vei med kilometerne, med dagens økt i beina mangler jeg vel noe sånt som 400 meter før jeg slår marstotalen.

*********
Oppdatert med kart over løypa etter spørsmål om hvor vi løp. Jeg trodde vi stort sett var lenger unna E18 enn det vi var. Men så fulgte jeg ikke så godt med heller, skravla gikk og jeg fulgte stort sett etter ryggen foran.

Intervallonsdag

Onsdag er intervalldag. Og selv om det er lenge siden jeg har vært med på Treningscamp sine onsdagstreninger nå, er det fortsatt intervaller på onsdager som gjelder.

I går var jeg skikkelig daff før treninga. Egentlig hele dagen om jeg tenker meg om. Takket være diverse inspirasjonsblogger rundt omkring, samt skoprodusenter som skal sikre seg slitasje på skoene og dermed mersalg, ble "just do it" utslagsgivende for at jeg kom meg på trening på intervallonsdag. Jeg gav meg selv lov å gi meg etter 10 min oppvarming, men ikke før jeg hadde prøvd.

På vei til treningssenteret tenkte jeg at 4x4min med oppvarming og nedtrapping var passelig, formen tatt i betraktning. Etter fem minutter med oppvarming på ellipsemaskinen lekte jeg med tanken på flere intervaller, og etter at de ti minuttene med oppvarming var ferdige hadde jeg bestemt meg for 6x4 minutter med høyere belastning og raskere fart. Rart hva man kan få av gode ideer med litt høy puls. ;-)

Pulsen sier vel egentlig sitt. Det var tungt å komme i gang, men etter den første intervallen fikk jeg presset på tilstrekkelig gjennom de fire minuttene.

Mellom nummer to og tre mistet jeg plutselig ipoden i bakken og måtte stoppe hele ellipsemaskina. Var nok et syn der jeg slåss med fektende "staver" for å få dem til å stoppe før jeg ødela ipoden totalt. Fikk heldigvis fisket den opp før den ble knust.

Om jeg skal få si det selv, er 50 minutter med tidvis høy puls godt kjempa på en dag da jeg hadde mest lyst til å gjemme meg på sofaen!

Nå gleder jeg meg bare til løpelangturen på lørdag. Det skal gå rolig og være en god opplevelse hele veien. Satser på solskinn! :-)

I gang igjen!

Og denne gangen helt på ordentlig! :-)

Har fått klarsignal fra fysio til å løpe så mye jeg vil, så lenge det ikke gjør noe vondt under eller etterpå. Helst skal jeg benytte mykere underlag enn asfalt, men gode sko gjør at jeg kan løpe litt på asfalten også. Så da er det bare å starte igjen, og passe på at ikke økningen i antall løpte kilometer går for fort. For det er faktisk blitt litt lenge siden sist jeg løp jevnlig nå.

Derfor startet jeg denne uken med den sedvanlige økta på ellipsemaskin: 60 min der fokus er på å øke pulsen jevt og trutt hele veien. Økte belastning og frekvens i 15 min intervaller. Det var TUNGT de siste 15 min, men utrolig deilig etterpå.

Pulsen kom ganske høyt på slutten der gitt :-)

Siden pulsen gikk ned ganske fort og beina ikke kjentes helt daue, gikk jeg for 10 min på tredemølla i etterkant. Det var også deilig! Veldig godt å kjenne at jeg ikke helt hadde glemt hvordan det er å løpe.

Nå er planen for resten av uka at jeg skal ha en intervalløkt på ellipsemaskina, en rolig langtur langs en relativt flat vei, helst grus, og to styrketreninger.

Jeg elsker ellipsemaskinen, jeg elsker ellipsemaskinen, jeg elsker ellipsemaskinen. ;-)

Med en spennende bok på øret er det i alle fall nesten sant!

Museskritt er en viktig del av prosessen med å skynde seg langsomt. Å lære seg å like det man egentlig ikke synes er noe særlig gøy er også ganske viktig.

Substitutt

Dagens langtur på ellipsemaskina har gjort meg oppmerksom på to ting:

1. Jeg er faktisk i ganske god form.
2. En ellipsemaskinøkt som varer i over halvannen time går ganske fort unna når man har en spennende bok på øret.

Altså en relativt god treningsøkt, selv om den utelukkende ble utført for å opprettholde formen for å klare å gjøre morsommere ting.

Hvis fysioen er enig skal jeg løpe mer til uka. :-) Forhåpentligvis blir vi enige om at to løpeturer er fint. Og så håper jeg at ryggen holder seg fin. Det burde den forøvrig, med all den styrketreningen jeg legger ned om dagen.

Herlig løpetur!

Første løpetur på nesten en måned. Sola skinte, ryggen er seg selv igjen og kroppen er (nesten) helt fri for sykdom. Deilig! :-)

De harde fakta for løpeturen ser slik ut:


8,4 km på 45 min. Selv om jeg kom høyt opp i puls på slutten hadde jeg godfølelse hele veien. Det var rett og slett umulig å ikke smile!

Det vannvittige droppet i fart skyltes en vanvittig oppoverbakke. Jeg nekta å gi slipp på joggesteget, selv om det nok hadde gått like fort å gå vanlig oppover.

Jeg er godt fornøyd med hvordan kroppen kjennes ut etter diverse avbrekk denne vinteren. Det ser ut som om jeg har beholdt en del fart i beina til tross for dum ellipsemaskintrening. Men jeg kan ikke nekte for at gårsdagens løpetur kjennes godt i leggene i dag.

Fremover kommer jeg til å satse på en kombinasjon av ellipse- og løpeturer. Det er ingen grunn til å gå for hardt på med løpeturer igjen nå, i tilfelle det er all løpingen som har gjort ryggen vond. Styrketreningen skal fortsatt prioriteres høyt, og forholdsvis mye av kondisjonstreningen skal foregå på sykkel eller ellipsemaskin.

Nå er jeg ferdig med sykdom!

Jeg bare sier det høyt jeg, så blir det helt sikkert sant: Nå er jeg virkelig ferdig med alt som heter sykdom og skader!

Fyttirakkern det er lite gøy med influensa! Det startet med tilsynelatende veldig vondt i viljen. Jeg orket ikke å trene en kveld. Helt umulig! Gikk i stedet og la meg til å sove kl 20. Det samme gjentok seg neste kveld. Verking i bein og armer, og helt umulig å trene. Sovnet 20.30. Seriøst! Jeg skal løpe maraton i år jo, jeg kan ikke ha så vondt i viljen to dager på rad!

Deretter fikk jeg mer vondt i kroppen og mer vondt i halsen. Og hodet. Og skjønte at jeg heldigvis ikke bare var svak i viljen, men faktisk ordentlig syk. Og det ble verre. Mye verre. Men nå er det heldigvis bedre. Selv om ikke halsen er helt god, og jeg fortsatt hører alt litt metallisk, som inni en boks, har jeg fått tilbake tiltakslysten og humøret!

Så; fra og med i dag skal jeg begynne å trene igjen. :-) Litt lett core-/ryggtrening på stuegulvet med en stor ball er en passe start. Gleder meg! Det hjelper dessuten betydelig på humøret at våren virkelig er kommet og at det snart er på tide å snøre på seg løpeskoene igjen! 45 dager igjen til Sentrumsløpet. :-)