Nye (ferie-)rutiner

I ferien har jeg gjort noe jeg ikke har drevet så altfor mye med tidligere (selv om jeg har skrevet ett innlegg om det tidligere) - løping tidlig om morgenen før frokost. I en hektisk hverdag blir det som oftest til at jeg trener om kvelden i det barna går og legger seg. Det vil si at jeg har hatt hele dagen på meg til å spise og lade opp til en treningstur (selv om dagens aktiviteter også tapper av batteriene og overskuddet som er tilgjengelig).

På sydenferie derimot, er det uaktuelt å trene på kvelden. For det første er det fortsatt fryktelig varmt fram til ca kl ni, og allerede halv ti er det stummende mørkt. Jeg løper ikke på ukjente steder når det er mørkt! Ergo: løpingen må foregå om morgenen.

På kveldstid kan man heller gå tur langs
strandpromenaden for å nyte solnedgangen.

Det er i og for seg ikke egentlig noe stort problem å stå opp tidlig, annet enn at magen er tom om morgenen. Alternativene er dermed å stå opp enda tidligere enn grytidlig for å spise, vente og så løpe seg en tur, eller løpe uten frokost. Jeg valgte siste alternativ hver gang i ferien. Og alltid med en stor og god frokost umiddelbart etterpå!

Etter en morgentur på tom mage må det til og med
frokostdessert til! Gresk yoghurt med valnøtter og
honning. Nam!

Med to uker til disposisjon, der øvrige aktiviteter stort sett bestod i å gå på stranda og finne seg noe å spise, hadde jeg planlagt annenhverdagløping om morgenen, og planen ble fulgt. Den første turen var tøff. Selv om jeg løp på et tidspunkt da det ikke var mer enn 25-28 grader, var det betydelig varmere enn hjemme i Norge, og følelsen av å ikke ha noe energi på grunn av manglende frokost var påtrengende. Magen var heller ikke helt fornøyd med å skulle jogge i varmen. Men allerede på tur nummer to gikk det lettere. Med unntak av siste dagen, ble det ikke noe annet enn komfortsonejogging. Og jeg fikk nok et bevis på at kroppen er fantastisk til å tilpasse seg nye rutiner. Selv to uker var nok til at det var uproblematisk med 10-12 rolige km uten frokost i magen.

Skoene klare til dyst!

Siste dagen prøvde jeg, lett inspirert av Siri, en form for kontinuerlig intervall. Poenget var å løpe sakte - medium - rask fart i 1 km hver, tre ganger. Farten per km ble 5:51-5:40-5:12, 5:46-5:36-4:55, 5:43-5:23-4:46. Altså ikke helt jevnt, og det gikk stadig raskere utover i økta. Jeg var redd for å gå tom ved å starte for hardt. Det var dessuten vanskelig å finne rett fart, særlig å variere mellom såkalt sakte og medium raskt tempo. Men det er vel med dette som med alt annet; skal man bli bedre så må man vel bare øve. Dessuten må det ha vært effektivt, for det veldig lenge siden jeg har vært så støl i leggene!

Nå som jeg er hjemme igjen, er planen for sensommeren og høsten å løpe tre ganger i uken. En intervalløkt, en rolig lang tur (som trolig aldri vil overstige 15-16 km og dermed muligens ikke kan karakteriseres som en "langtur") og en tur etter innfallsmetoden. Det blir stas!