tirsdag 11. oktober 2011

Tredemølla, igjen...

Været var ikke all verdens i dag, så det ble tredemølla igjen i dag. 6 km, 10 km/t, og helt levelig. Har også fått bekreftet at musikk ikke bare er musikk, dårlig musikk funker utrolig dårlig som motivasjon. Angret litt på tredemøllevalget da jeg kom ut fra hulen og så at været var blitt strålende mens jeg hadde trent. Hadde nok gjort ekstra godt med litt lys og frisk luft.

mandag 10. oktober 2011

Rolig langtur og denne ukens plan

På  veien mot målet har det slått meg at jeg nok kommer til å stifte ordentlig bekjentskap med Hr. Rolig Langtur. Han har vært ganske mystisk, i og med at det har vært klin umulig å jogge sammenhengende uten å bli fryktelig anpusten og komme skyhøyt opp i puls. På søndag traff jeg ham derimot for første gang, og vi fikk oss en lang prat. Han er ikke den kjappeste fyren jeg kan tenke meg, men en veldig veldig behagelig type.

Formen var god, beina var lette hele veien, og selv etter nesten 10 km føltes det ut som jeg fløy opp de siste bakkene. Brukte rett i overkant av timen på rett i overkant av 10 km, og det er jo ikke en sånn halvdårlig tid, tatt i betraktning at jeg for et halvår siden hadde problemer med å jogge sammenhengende. Deilig med sånne opplevelser!

Planen for denne uken er som følger:
Mandag: Styrke
Tirsdag: 6 km i komfortsonen
Torsdag: Intervaller
Søndag: 10 km rolig "lang"tur

Styrken er unnagjort, nå gjenstår bare resten.

fredag 7. oktober 2011

Musikk

Som forventa funka det med musikk til tredemølla. Noe uventet syntes jeg det var bedre jo høyere volumet ble skrudd. Vanligvis liker jeg best musikk med moderat volum, men til tredemølleløping er det tydeligvis jo høyere jo bedre som gjelder.

6 km gikk unna på nøyaktig samme tid som forrige uke, noe som ikke er det spor rart siden jeg stilte inn maskina på 10 km/t og løp av gårde. Rolig og fint, og i komfortsonen hele veien, akkurat som treningsprogrammet anbefalte. Fin måte å starte en fredag på!

onsdag 5. oktober 2011

Herlige onsdagsintervaller!

I alle fall nå i ettertid, når pulsen har senka seg og dusjen har fjerna alle synlige spor etter treninga.

Det var som vanlig kjempehardt, Siri i Treningscamp holder et hardt grep om forsamlingen sin. I dag kjørte vi fem doble runder og en enkel en til slutt. Bare for å få opp farten og få ut resten liksom. Var fornøyd med å ha tatt ut alt, selv om farten dabba noe av på den siste doble og den aller siste enkle. Tidvis føltes beina lette og fine i dag, og den litt leie bakken ble forsert en gang per dobbeltrunde. Det er stor fremgang fra før sommeren. Og om noen uker skal jeg opp den bakken (i alle fall nesten) hver gang det løpes en runde!

Og se her da:









 Datoen for påmeldingen til neste års Berlin Maraton er offentliggjort. Min påmelding skal skje noenlunde umiddelbart etter at den åpner, og så kan jeg bare trene og glede meg et helt år!

mandag 3. oktober 2011

Å starte å trene

Hvorfor trener man?

Alle vet at det er sunt. At man lever lenger og bedre om man får hjertepumpa til å jobbe skikkelig ganske ofte. At man får både pen hud og pen rumpe, og reduserer risikoen for depresjoner og annen styggedom. At man faktisk risikerer både det ene og det andre om man lar være. Selv om man vet alt dette velger en stor del å la være. Jeg har alltid visst alt dette. Jeg har prøvd å komme meg i gang mange ganger. Og lyktes, i alle fall delvis. Men jeg har alltid falt tilbake til gamle dårlige vaner. Og slutta å trene. Igjen.

Nå er det et eller annet som er annerledes. Noe handler om en god del kilo som endelig forsvant og som gjorde det hele så uendelig mye lettere. Resten handler om at jeg faktisk har kommet over den bøygen som jeg aldri har kommet over tidligere. Den kneika man må over før treninga virkelig begynner å gjøre godt. Den som gjør at det kan være godt underveis også, selv om det er slitsomt. Jeg er så glad for at jeg prøvde en gang til, for at jeg fikk et eller annet over meg som gjorde at jeg ikke ga meg, og for at jeg skjønte hvor bra Löplabbet sine treningsprogram er. Jeg er så utrolig takknemmelig ovenfor Löplabbet som har lagt ut detaljerte treningsprogrammer for nybegynnere som det er mulig å følge.

Men hvorfor i all verden løping? Finnes det ikke noe annet som er litt morsommere å drive med for å få den hjertepumpa til å jobbe? For meg handler det mye om tilgjengelighet og muligheten til å ta seg en treningstur akkurat når det passer. I en hektisk hverdag må man utnytte de lommene som er der. Og løpeskoene er faktisk ikke så innmari vanskelige å ta med når man skal på tur heller.

I tillegg har det vært et eller annet mystisk med disse løperne. De som hardnakket påstår at det er godt å ta seg en løpetur. De som snakker om endorfiner og de meditative sidene ved løpingen. De løper langt, og lenger enn langt, og har tydeligvis skjønt et eller annet som ikke har vært tilgjengelig for oss andre. Jeg ville prøve det ut. Jeg vil være en av dem!

Det er derimot ikke gøy å starte å løpe. Det er faktisk helt forferdelig grusomt hardt å starte med løping som treningsform. Derfor er det nå også så utrolig deilig å kunne ta seg en løpetur og nyte hele greia. At det går helt fint å løpe i over en time uten å være på randen til sammenbrudd. Og det er derfor jeg denne gangen kommer til å fortsette lenge. Første delmål er Berlin Maraton om sånn ca ett år, og jeg gleder meg til å jobbe hardt for å klare det på en god måte. 

søndag 2. oktober 2011

Plan uke 40

Mandag: Styrke
Onsdag: Intervaller
Fredag: 6 km rolig løp
Søndag: 10 km rolig løp

Monstermotbakke

Monsterbakken opp til hytta ble forsert i dag. På programmet stod det 10 km rolig løping i komfortsonen, men programmet må jo tilpasses forutsetningene for hver enkelt dag. Derfor ble det i stedet ca 7 km med 500 høydemeter. Det gikk nesten i komfortsonen hele veien, dvs at det ble noe gange. Brukte en time opp. Blir gøy å se hvor fort den bakken går unna neste sommer!