Monstermotbakke, del II

Forandring i vante rutiner kan som kjent være utfordrende. Dessuten er det vel heller ingen ukjent sak at mye av jula går med på å stappe seg full av alskens godsaker som ikke er kjent for å være helsebringende. Da var det ekstra godt å få et bittelite spark bak for å komme seg ut i dag. Fikk nesten oppleve en løpetur i dagslys, og det er jammen ikke verst. Også fikk jeg testa ut den nye fine hodelykta. Turen opp alle bakkene til hytta var like grusom som sist, selv om det denne gangen kun ble 5 km. Men når de 5 inneholder ca 400 høydemeter, og jeg ikke akkurat er i toppform etter all gassinga i jula og sykdomsperioden i forkant, gjorde det ikke noe at turen gikk i et usedvanlig lavt tempo. Nå skal det forhåpentligvis snø litt sånn at resten av treninga i jula kan foregå på ski og bakken kan få fred. God jul!

Intervaller på Bislett

Hadde gledet meg i hele dag til å få testet ut hvordan det er å løpe inne på Bislett. Det så mørkt ut et lite øyeblikk da hverdagslogistikken truet med å ta overhånd. Men så kom barna seg av gårde og jeg fikk satt meg i bilen og kjørt til byen.

Det ble bestemt at vi skulle kjøre 10 runder med intervaller. Ved å knipe litt inn på lengden slik at vi i teorien skulle kunne få like lange pauser ble det ca 5 km med intervaller på meg, selv om runden er 546 m. Og med et par runder oppvarming og litt nedjogging etterpå runda jeg 6 km totalt.

Underveis kom det noen kommentarer om hvor hardt det var, og jeg kunne ikke akkurat si meg uenig. Det var skikkelig hardt, og jeg kjente godt at jeg har vært ute av spill med luftveisinfeksjon en stund. Men så er det den deilige følelsen når man har gjennomført da, som gjør det verd alt sammen likevel. Og ja, for ikke å glemme den superformen jeg kommer til å være i til neste år.

Og nå er alt bare bra! Endorfiner er fine dyr, å være høy på trening er bedre enn det meste annet.

Forsiktig start

Da var jeg såvidt i gang igjen. Jeg tror det er lurt å røre litt på seg, få opp pulsen og få satt pusten litt på prøve selv om kroppen ennå ikke er optimal. Feberfri er den dog, og det har den vært i noen dager. Etter å ha vært påpass syk som jeg har vært de siste par ukene tror jeg det ikke er særlig lurt å bare peise på når man starter igjen. Derfor foregikk dagens trening innendørs (ikke bli kald og våt), foregikk i lavere tempo enn vanlig (subbe, subbe, subbe, subb) og varte betydelig kortere enn vanlig (kun 32 min). Og det var godt, selv om det er kjedelig å se i hvor stor grad kroppen kan brytes ned med et par ukers sykdom. Hadde det ikke vært flott om den kunne bygges opp igjen like raskt også?!

Host, hark, buhu...

Nå er det over en uke siden forrige treningsøkt, og jeg har kommet meg såpass ovenpå rent sykdomsmessig sett at jeg begynner å bli rastløs.

Vil. Trene. Nå!

Dumme virus. Jeg vil løpe, ikke hoste!

Løpemusikk

Okei. Jeg innrømmer det. Jeg liker visst å løpe med musikk på øret. Har hatt noen ganske så fine turer i det siste med musikken på, og ikke bare på tredemølla heller. Her er siste versjon av spillelisten:

Surfin' USA - Beach Boys
Livin' on a prayer - Bon Jovi
To the mountains - Big Bang
London Calling - The Clash
Run to the hills - Iron Maiden
Sitter på en bombe - Jokke
I want you back - Jackson five
Under pressure - Queen
Blitzkrieg bop - The Ramones
The boys are back in town - Thin Lizzy
Moving to New York - The Wombats
Smells like teen spirit - Nirvana
Basket Case - Green Day
Rockin Robin - Jackson five
Beat it - Michael Jackson
Shining light - Ash
Long distance man - Big Bang
It's my life - Bon Jovi
Boys don't cry - The Cure
Metallic hvit - Dum dum boys
Jailhouse Rock - Elvis Presley
Splitter Pine - Folk og røvere
Rescue me - Fontella Bass
Friday I'm in love - The Cure
Kung Fu Fighting - Carl Douglas
Lose control - Ash
Bubbles - Biffy Clyro
The woman next door - Corbin
Love is like a butterfly - Dolly Parton
Her kommer vintern - Jokke
Blame it on the boogie - Michael Jackson
Just a girl - No Doubt
Anotherone bites the dust - Queen
Sugar baby love - The Rubettes
Ballroom Blitz - Sweet
Let's dance to joy division - The Wombats

Relativt variert. Innimellom litt harry. Og herlig å trene til. Men er det fint vær og dagslys ute insisterer jeg fortsatt på at det er best å løpe uten musikk.

Bakkeintervaller

Hu hei, hvor det gikk. Siri i Treningscamp hadde en variant i dag, som innebar drastiske endringer i forhold til det vanlige opplegget på onsdagskveldene. Etter en oppvarmingsrunde på vanlig sted forflyttet vi oss til et nytt sted i parken (*skrekk og gru*) og skulle løpe den lange og seige bakken fra Parksprinten + litt til 10 ganger. Som om ikke det var nok fikk vi beskjed om at det var den som løp sist som skulle bestemme når det var løpt 10 ganger, slik at de som løp fortere måtte løpe flere ganger. Bakken var vel om lag 350 m lang, ganske slak i starten, før den ble ganske bratt helt mot slutten.

Det gikk ganske bra egentlig. Det ble 11 runder på meg, vakla litt på slutten av den siste, lurte et lite øyeblikk på om jeg måtte rope på elgen, men det ble med tanken. Det kniper skikkelig på baksiden av leggene nå etterpå, men satser på at det går over etter en god natts søvn. Fornøyd!

Planene er fortsatt store for resten av uka: 8 km på fredag, og 12 på søndag, selv om det skal arrangeres et julebord midt oppi det hele. Nå skal det sies at forrige helg opplevde jeg en helt magisk løpetur i litt redusert tilstand etter et annet julebord, så jeg satser på at om det blir et glass for mye nå i helgen vil løpeturen etterpå være med på å gjøre dagen bedre. Det er viktig å ikke la formen dale i juleinnspurten nå som vi straks skriver desember, det er kun snøen som skal gjøre det. Dale altså.

Apropos forrige helg, den nevnte løpeturen var en av to turer forrige helg som gjorde at jeg på to påfølgende dager (i løpet av 25 timer faktisk) til sammen løp en halvmaraton. Det er noe å være stolt av! Og det gjør at jeg føler meg på riktig spor i forhold til de to lange løpene jeg skal være med på neste år.

Ny langtur

Det er ikke det at langturene har blitt så innmari lange ennå, men de er begynt å bli lenger enn de noen gang har vært tidligere. 12 km ble det igjen i dag. Det var i hovedsak en fin tur. Kjente littegranne murring/stivhet på baksiden av ene leggen, men ingenting på fremsiden, som er det jeg er redd for. Håper leggen er i orden igjen etter en god natts søvn. Den skal uansett få hvile fra løpinga i noen dager nå.

Det som er så fint med disse lange rolige turene er at det faktisk er fullt mulig å snakke med treningskompisen hele veien. Som småbarnsforelder er effektivitet i alt man foretar seg superviktig og her får en virkelig slått flere fluer i en smekk. Både trening og oppdatering på alt som har skjedd siden sist. Genialt.

Turen var forøvrig i overkant mørk enkelte steder der gatelyset hadde gått. Sprøtt å frivillig løpe inn i et sort hull! Så rett og slett ingen ting, og i hvertfall ikke hvor vi satt beina. Blir nok å løpe med hodelykt neste gang selv om turen skal foregå i lysløype. Man vet jo aldri når det plutselig er noe galt med noen av lysene.