Forsiktig start

Leste en interessant artikkel i det nyeste Kondis i dag, om forfallet kroppen gjennomgår og hvordan det føles når man en gang har vært i god form. Nå skal jeg ikke skryte på meg å ha vært i like god form som artikkelforfatteren, men kjenner likevel på følelsen av å være en dvask utgave av meg selv. Trappesnakketesten er gøy når man er overlegen, men ikke like gøy akkurat når man selv er den som pruster ukontrollert...

Og etter å ha lest en del om trening de siste par årene, skjønner jeg veldig godt at jeg ikke plutselig kan sette i gang igjen og plukke opp tråden der jeg slapp. Derfor har jeg startet forsiktig igjen nå.

Etter jul har det blitt trening kanskje to ganger i uken i gjennomsnitt. Fire ganger noen uker, én gang andre uker. Heftig sykdom rundt påsketider satt meg også langt tilbake. Derfor har jeg satt opp en plan som innebærer at jeg på sikt skal jogge/løpe mellom 30 og 40 km i uka, fordelt på tre løpeturer. Det kan jeg ikke gjøre i dag. Det vil si, jeg hadde kanskje klart to uker før beina hadde vært fulle av betennelser og andre vondter.

Planen innebærer at jeg denne uken totalt kommer til å jogge ca 20 km, fordelt på tre økter. To av disse vil være rolige, en var ganske hard intervalløkt. Det føles latterlig lite, å jogge rolig i 6 km er liksom ikke en ordentlig treningsøkt sammenlignet med hva jeg holdt på med i fjor på disse tider da jeg trente mot halvmaraton. Men jeg er helt sikker på at det likevel er riktig. Og så er planen på sikt å sakte, men sikkert øke lengden på de rolige turene. Bygge grunnmur, solid og sterk, før den presses for mye. Mitt mål er at før sommeren er over skal jeg kunne ha en intervalløkt, en halvhard/halvlang tur og en rolig ganske lang tur uten å få vondt noen steder.

Drømmer om å fly innover myke skogsstier i sommer

Hva er ditt mål for vårens og sommerens trening?