Søndagstur

Da var det endelig tur for den annonserte langturen denne uken. I forkant var jeg spent på formen, på ryggen og på hvordan det egentlig er å løpe langt på paddeflat asfalt.

Jeg løp sammen med en gjeng fra Treningscamp i dag. Løypa i dag startet på Skøyen stasjon, og gikk til Sandvika hvor de fleste skulle snu og løpe tilbake igjen. Nesten 10 km hver vei. 

Og svaret, ja det er at det å løpe på asfalt er noe ganske annet enn å dille på ellipsemaskina! Det var ganske så tydelig at beina nesten ikke har jogget eller løpt på nesten to måneder. Ryggen begynte også og kjennes, uten at det gjorde vondt, etter ca ni km, og da vi kom fram til Sandvika skjønte jeg at det var nok med ca 10 km i dag. Først var det litt skuffende, men etterhvert slo jeg meg til ro med at det var sånn det måtte være på den første turen på lenge. Men jeg tror ikke det skal ta mange turene før jeg er tilbake i løpeform. Formen er der, og det er godt å kjenne!

Etter turen bar det rett på jobb, før jeg endelig kunne ta helg. Heldige meg kom hjem til laksemiddag og nybakt banankake. Alle burde ha en banankakebaker som står klar med en passe lunken kake når man kommer hjem fra en anstrengende dag!

Banankake!

Planen for april er nå at jeg skal ha betraktelig flere kilometer med joggesko på enn jeg fikk til i mars, og at det aller meste av disse skal foregå i skog og mark. Jeg er i alle fall godt på vei med kilometerne, med dagens økt i beina mangler jeg vel noe sånt som 400 meter før jeg slår marstotalen.

*********
Oppdatert med kart over løypa etter spørsmål om hvor vi løp. Jeg trodde vi stort sett var lenger unna E18 enn det vi var. Men så fulgte jeg ikke så godt med heller, skravla gikk og jeg fulgte stort sett etter ryggen foran.